- Rørosområdet er svært egnet for slik virksomhet, mener initiativtaker Tor O. Steine.

Sammen med Per-Oscar Jacobsen, som også ivrer sterkt for et framtidig «Røros UAS-senter», inviterte han forleden aktuelle samarbeidspartnere til idedugnad i Røros Næringspark.

- Det skjer en voldsom utvikling innen dette feltet, så her gjelder det å være først ute, understreker de to.

Markedet for UAS (Unmanned Aircraft Systems) er sterkt økende. Den militære bruken av ubemannede fly , spesielt i Afghanistan og Irak er stor. Det amerikanske forsvaret utdanner nå flere UAV-piloter enn vanlige piloter.

Steine og Jacobsen forventer en snarlig og lignende vekst også innen sivil luftfart:

- Foreløpig begrenses denne aktiviteten av at ubemannede fly ikke får operere i sivilt luftrom, forklarer Steine.

Strenge regler krever at bruken av ubemannede fly i sivilt luftrom hittil bare må skje innen for synsvidde.

- Sikkerheten må være høy, og det jobbes nå på høygir med å utvikle mer avansert teknologi for å unngå farlige situasjoner når UAS skal operere utenfor synsvidde i sivilt luftrom, sier Steine, Luftfartstilsynet og Avinor stiller seg også positive til et UAS- senter på Røros, så lenge dette ikke kommer i konflikt med dagens aktiviteter i området.

Han er tidligere pilot og nå styreformann i selskapet Alfatroll på Os som utvikler programvare for styring av ubemannede fly.

- Hvorfor er Røros et så aktuelt framtidig testområde for UAS?

- Det er mange forhold som taler til fordel for Røros. Regionen har flere flyplasser med liten trafikk, godt egnet for å prøve ut UAS både i kontrollert og ukontrollert luftrom.

Her er et sterkt miljø for flyging, med blant annet landets største flyskole for trafikkflyvere, og området har sterk programvarekompetanse for styring av ubemannede fly, påpeker Jacobsen, som er utdannet jagerflyger og har vært sjef for Luftforsvaret i Norge.

Ubemannede fly egner seg godt til en rekke ulike sivile formål.

- De kan blant annet brukes til grenseovervåking, dyretellinger, søk og redningsoppdrag , trafikkovervåkning og inspeksjon av kraftlinjer.

Et UAS-fly koster også brøkdelen av et bemannet fly, nevner Steine.

Som ser for seg at senteret på Røros kan finne sin nisje i markedet for små ubemannede fly (under 150 kilo).

- Hva må nå skje videre for at et slikt senter kan realiseres ?

- Vi ser for oss at aktuelle aktører nå går sammen og danner et selskap som kan operere og drifte et UAS-senter. Videre må aktuelle luftrom og flyplasser kartlegges nøye. Arbeidet med å finne aktuelle fasiliteter og lokaler bør også komme i gang snarest, mener Jacobsen.