Dette er konklusjonen etter at Glommen, Mjøsen og Norskog har gått hjorteviltforvaltningen etter i sømmene. Rapporten etter prosjektet Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark er nå på høring.

- Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner og rettet avskytning. Uansett årsak er resultatet at vi i dag har for mye elg i forhold til den naturlige beiteproduksjonen. For skogeiere i vinterleveområdene medfører dagens elgstamme så store beiteskader at det i realiteten fratar disse eierne mulighet til å etterleve norsk lov, konstaterer Jo Petter Grindstad i Glommen, sekretær for utvalget som har utarbeidet rapporten.

Store forskjeller

Ifølge rapporten har Hedmark verdens tetteste elgstamme. Store beiteskader på skog påfører også enkeltskogeiere store kostnader og et stort antall viltpåkjørsler medfører store lidelser for mennesker og dyr. I alt 575 elg, 468 rådyr og ti hjort ble drept av bil eller bane i Hedmark, i jaktåret 2008/2009. Dermed blir også de samfunnsmessige kostnadene store.

- Det kan være et spørsmål om hvor lenge rettighetshaverne tillates å inneha hovedansvaret for forvaltningen av hjorteviltet uten at myndighetene griper inn, påpeker Grindstad i rapporten.

Utvalget konkluderer med flere ting. Rettighetshaverne i Hedmark er ikke gode nok forvaltere, og det poengteres at det er store forskjeller i hvilket ansvar rettighetshaverne tar, og hvordan forvaltningen fungerer på kommunenivå. Riktignok utheves forvaltningen i norddalen til å være god og velorganisert.

Ikke forsvarlig

Hjorteviltforvaltningen er ifølge rapporten verken etisk, biologisk eller økonomisk forsvarlig.

- Konsekvensene for skogeierne er redusert tilvekst og kvalitet i skogen, samt lengre omløpstid, og ikke minst tapte inntekter, sier Grindstad.

Utvalget fastslår at det er umulig å reetablere furu etter hogst med tilfredsstillende tetthet og kvalitet. Resultatet av dette er lavere avvirkning med de økonomiske tapene dette medfører for skogeier og samfunnet, i form av tapt produksjon av skogbaserte produkter.

- De økonomiske konsekvensene er beregnet til rundt 60 millioner kroner i årlige tap. Dette gir antydningsvis et tap opp mot én milliard i totale samfunnskostnader, anslår Grindstad.

Redusere silofôringen?

Det kraftige beitet er også en trussel mot det biologiske mangfoldet og bestanden av elg.

- Dette er uheldig og vil kunne fremtvinge reaksjoner. Det for skogeierne viktige prinsippet om frihet under ansvar vil kunne settes under press og retten til forvaltning av hjorteviltet fjernes, mener Grindstad.

Spesielt tiltaket med fôring av elg, med silo, må revurderes, mener utvalget.

- Det har til nå vært en utbredt oppfatning at ved å legge ut fôr kunne opprettholde en høyere stamme enn det som ellers ville være mulig ut ifra den naturlige beiteproduksjonen. For det andre har det vært et ønske å holde elgen tilbake i sommerleveområdene for å redusere beiteskadene. Til sist har fôringen hatt til hensikt å redusere antall viltpåkjørsler, ifølge utvalget, som slår fast at tilleggsfôring av elg med silo ikke er bærekraftig.

Forventer reaksjoner

Rettighetshavere i norddalen er invitert til høringsmøte på Tynset kulturhus den 16.mars.

- Nå har utvalget kasta fram flere forslag til tiltak. Jeg tviler på at alle forslagene blir like populære, men vi velger å gjennomføre høringsmøter istedenfor å be om skriftlige svar. Vi vil høre direkte hva folk har å si, sier utvalgets sekretær, Jo Petter Grindstad.

Utvalget bak prosjektrapporten består av Mikael Løken, Glommen (leder), Haaken W. Mathiesen, Norskog, Ole R. Klokkerengen, Mjøsen, Lise Berger Svenkerud, Våler, Lars Buttingsrud, Tolga, Hans Th. Kiær, Rendalen og Ove Sætereng, Elverum.