Røros Flyservice etterlyser en plan for næringsutvikling i Røros.
Næringslivstrio er redd at Røros er på vei mot stupet og viser til nedgang i folketall og hardere konkurranse for lokalt næringsliv. Røros Flyservice etterlyser en plan for næringsutvikling i Røros.
Deler du denne bekymringen? Si din mening i kommentarfeltet under saken.
Riktignok har Røros Flyservice store deler av sin virksomhet utenfor Røros. Men ledelsen i selskapet har et brennende engasjement for Røros, og er selv sterkt involvert på eiersiden i Røros Hotell AS.
Etter flere uker med oppslag i Arbeidets Rett om nedgang i folketall på Røros, store motforestillinger mot handel utenfor de to hovedgatene og en sommer som har gått litt opp og litt ned, tar de bladet fra munnen.
- Hvor er den offensive næringsutviklingen? Sysselsettingen i viktige bransjer går gradvis nedover, folketallet i Røros har utviklet seg negativt over tid. Når ting først begynner å bikke utover, blir det stadig tyngre å snu utviklingen, sier Petter Gullikstad, Arve Engen og Leif Jørgen Hovdahl i Røros Flyservice.
De mener det fortsatt finnes mange muligheter på Røros. Og de bruker Tynset som eksempel på at det er mulig.
- Tynset var ikke noe blomstrende handelssted for 20-30 år siden. Men i dag har de en betydelig handelsvirksomhet. De har en mer moderne struktur på næringsarbeidet, og de har vært spesielt flinke innenfor handel- og servicenæringer, sier Gullikstad, og får støtte av Hovdahl:
-Det virker som kommunen er mer vennligstilt i forhold til utvikling på Tynset, sier han.
Trioen lar seg opprøre av utsagn som har kommet fram i forbindelse med omreguleringen av gamle Røros Bruk. De skjønner ikke at noen i fullt alvor kan mene at Europris skal plasseres i en av bakgårdene i gata.
- Vi er enig i at den gamle Bergstaden er hellig. Der kunne de sikkert ha vært ennå strengere enn det som er tilfelle nå. Men vi er overbevist om at et bedre butikktilbud utenfor sentrum vil føre til større handel inne i sentrum. Røros har fortsatt mye å hente innenfor handel og turisme, fastslår de.
De har merket seg at kommunen på et tidspunkt har uttalt at målet er 6.000 innbyggere. Men i likhet med alle andre har de ikke hørt noe om hvordan dette tallet skal nåes. De frykter at feilslåtte tanker om bevaring etter hvert vil bidra til at innbyggertallet går ytterligere ned.
-Nå må næringslivet stimuleres, ikke motarbeides. Hvis ikke er faren stor for at det rutsjer nedover bakke fra nå av. Og begynner folk først å flytte, er det stor fare for at flere flytter etter.
- Dere har tenkt gjennom problemene. Har dere også forslag til løsning?
- En god strategisk næringsplan vil være første skritt. Alle kan ikke jobbe i offentlig sektor, derfor må det skapes nye arbeidsplasser. Og da trengs det en langsiktig plan for hvor veksten skal komme. Dårlig kommuneøkonomi er en stor utfordring, og det er alvorlig, meget alvorlig, hvis kommunen ikke har penger til å støtte Røros Reiseliv. Konkurransen om turistene er nå så hard at markedsføring og salg av Røros som reisemål er viktigere enn noen gang. Ingen må tro at folk kommer av seg selv fordi om vi har Unesco-stempelet. Hadde det vært slik, ville det ha vært haugevis med utlendinger på Røros. Slik er det ikke. I dag er bare mellom 5 og 10 prosent av turistene utlendinger.
Trioen tror også det må tenkes nytt i forhold til handelsvirksomheten.
- Vi er selvfølgelig enig i at de mindre butikkene i gatene må tas vare på. Men kanskje vil det være bedre med direkte kommunal støtte, enn med tiltak som hindrer utvikling av Røros som handelssted, sier Gullikstad, før oppfordringen om å få fortgang i arbeidet med en strategisk næringsplan gjentas ennå en gang.
- Konkurransen er mer global enn noen gang. Hvis Røros ikke er offensiv nå, så blir utfordringene mye større enn de er per i dag.
Bilder fra Fjellpuls | ||