Kynisk og brutal avfolkingspolitikk

Av

« Aldri så galt uten at det er godt for noe», er et ordtak som passer utmerket på det ulvevedtaket Vidar Helgesen bekjentgjorde i det julefreden var i ferd med å senke seg over landet.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

MeningerFor mange ble det fort slutt på freden og roen. Dette var den verst tenkelige julegaven for de som blir berørt av vedtaket. Men det beste og fine med denne julegaven er at høyrekreftene får vist enda en gang og med all tydelighet nå hva de egentlig står for og hva som er deres politiske hovedanliggende. Det er ingen tvil om at hele regjeringen står bak vedtaket om i praksis å frede ulven innenfor ulvesonen og dermed skape det rene ulvereservat, der ulven vil kunne formere seg raskt og uforstyrret. Regjeringen vil nå prøve ved bruk av sin juridiske «ekspertise» å legitimere en rovviltpolitikk som vil gi større fart på avfolkingen ute i distriktene. Ulven blir dermed på lik linje med andre tiltak denne regjeringen setter ut i live, et kjærkomment og opportunt middel til å effektivisere den brutale sentraliseringspolitikken som har pågått i snart fire år nå. Det paradoksale er at SV profilerer seg som partiet som kjemper for å bedre forholdene til de som sliter og har det vanskelig, men som med sitt svært liberale syn i rovdyrpolitikken faktisk støtter opp under regjeringens sentraliseringsprosess, en prosess som tjener makteliten, men som dessverre forverrer «vanlige» folks levevilkår og livskvalitet.  

For mye ulv vil føre til uholdbare tilstander for de fleste som bor i ulveområdene. En rask og eksplosiv formering av ulv i disse områdene, vil kunne få skikkelig fart på fraflytting og nedlegging av beitedyrsnæring. En konsekvens høyrekreftene akkurat ønsker for å oppnå sine mål. For det første ønsker de å knekke distriktene i størst mulig grad og tvinge folk til å flytte til mer sentrale og urbane strøk. Det blir mye mer kostnadseffektivt og vekstfremmende slik høyresiden ser det, da betydelige reduksjoner i statlige overføringer til kommunene på grunn av synkende folketall kan omdisponeres og gå til økte skattekutt for de som har mest fra før – mange av dem er å finne i den uunnværlige eliten i byene. Mindre statlige overføringer når folketallet går ned, svekker kommunenes evne til å opprettholde gode nok tjenestetilbud. På den måten øker presset ytterligere på kommunene til å slå seg sammen, som vi så langt har erfart møter massiv motstand i de fleste kommuner.

Småskala landbruk – bønder som driver med beitedyr ute i distriktene, er sand i maskineriet til den industrielle landbruksvirksomheten regjeringen legger opp til i den siste landbruksmeldingen. Flest mulig av disse brysomme småbøndene må vekk, og mye ulv kan jammen greie å tvinge disse trassige og gjenstridige oppsitterne i kne. Storskala landbruk er mer bedriftsøkonomisk lønnsomt og besparende for staten, og flere kroner kan frigjøres til skattelette og andre fordeler for de rike. Dette er høyrekreftenes sanne ansikt, og politikerne fra de rekkene gjør alt de kan for å sørge for mer til rikingene på vanlige folks bekostning.

Det blir hevdet fra flere hold at politikere, byråkrater og såkalte naturvernere, som har bidratt til dette distriktsfiendtlige vedtaket, lever langt fra virkeligheten og ikke kjenner godt nok til den store belastningen og de umulige forholdene ulven forårsaker for de menneskene som bor og har sitt virke i ulveområdene.

Det noe problematiske med denne oppfatningen er at den fritar de egentlige skyldige for skyld for det de med viten og vilje har greid å få stelt i stand med ulvevedtaket. De blir dermed litt unnskyldt for at de ikke vet bedre. En slik oppfatning tilfører på en måte saken formildende omstendigheter. Etter min vurdering finnes det ingen formildende omstendigheter, men bare skjerpende omstendigheter for de som står bak det fatale vedtaket. Her gjelder ikke det som Jesus sa på korset: «Far forlat dem for de vet ikke hva de gjør». Derimot Arnulf Øverlands bibelske allusjon i det kjente diket, «Du må ikke sove»: «Tilgi dem ikke for de vet hva de gjør», bør bli den ufravikelige holdningen fra oss i distriktene til de ansvarlige for å sette et stortingsvedtak til side. De ansvarlige for dette respektløse og udemokratiske ulvevedtaket visste utmerket godt hva de gjorde; et kynisk og brutalt overgrep mot deler av egen befolkning som ikke kan tilgis. Det avtegner seg mer og mer tydelig at denne handlingen har vært planlagt lenge, helt siden Stortinget i mai/juni vedtok det nye rovdyrforliket. Burde ikke Helgesen allerede da ha satt departementets lovavdeling på saken for å klarlegge om Stortinget hadde fattet et vedtak som var lovlig innenfor naturmangfoldlovens bestemmelser og i samsvar Bernkonvensjonens forpliktelser?

Det «geniale» var at han bevisst unnlot å gjøre det for å kunne få dratt ut saken lengst mulig. Planen var å hindre Stortinget i få tid og anledning til å gripe inn med en lovendring som ville ha gjort den planlagte ulvejakta mulig, ei jakt som var anbefalt og godkjent av miljødirektoratet og rovviltnemdene. I tolvte time kom vedtaket fra departementet med Vidar Helgesen i spissen, og Stortinget var satt sjakk matt. For meg trer det mer og mer klart fram at denne saken ikke primært handler om en rørende opptatthet av å bevare flest mulige ulver, men om en bortimot hensynsløs distriktspolitikk der ulven skulle vise seg å kunne bli et effektivt middel i avfolking – og sentraliseringspolitikken.

Folk i distriktene vet forhåpentligvis hvilke partier de nå ikke bør stemme på ved kommende stortingsvalg. Folk vet forhåpentligvis også hvilket parti som har den beste distriktspolitikken og som fortjener full uttelling for det til høsten. Godt valg!!

Til slutt: Honnør til ordfører Merete Myhre Moen for at hun var raskt ute med meget klar tale om hvorfor hun mener ulvevedtaket til Vidar Helgesen og hans støttespillere er ren galskap.

Alt digitalt: 10 uker for kun 10 kroner

Artikkeltags