Alle forstår at boikott av årets TV-aksjon er alt annet en god PR for regionen. Er det for sent å snu?

MENER BOIKOTT ER DÅRLIG PR: - Er det for sent å snu?, spør Siri Eggset.

MENER BOIKOTT ER DÅRLIG PR: - Er det for sent å snu?, spør Siri Eggset. Foto:

Av

Det sies ofte at «all PR er god PR». Det er feil.

DEL

MeningerKommunestyrene i Alvdal og Tynset vedtok å boikotte årets TV-aksjon mot plast i havet. De vedtok også å finne en alternativ organisasjon med samme formål som folk kan gi penger til. Selv om arbeidsgruppa klarer å stable på beina et alternativ, bøter det ikke på skadene boikotten mot årets TV-aksjon har påført Nord-Østerdalens omdømme, og dermed også arbeidet for å få folk til å bosette seg her.

Det sies ofte at «all PR er god PR». Det er feil. Når NRK sin ingress i saken som omtaler boikotten lyder «Ordførerne i Nord-Østerdal vil ikke være med på årets TV-aksjon. De vil ikke støtte innsamlingen til å fjerne plast i havet, fordi WWF er for ulv.» Da forstår alle at dette er alt annet enn god PR for regionen.

Flere av ordførerne uttrykker frustrasjon over at saken fremstilles for enkelt. Men om man ser på bunnlinjen i begrunnelsen for boikott så er det jo nettopp dette det dreier seg om: WWF er kontroversiell i sitt arbeid for økt ulvebestand, derfor bør aksjonen deres mot plast i havet boikottes. Alle andre argumenter mot aksjonen er vikarierende, som Nils P. Hagen skriver i sitt leserinnlegg.

Så, at media og folk ellers fremstiller saken som «så enkel» burde ikke ha kommet som en overraskelse på Murud og de andre ordførerne. Derfor skulle jeg ønske at de tenkte grundigere gjennom hvilke konsekvenser en boikott gir for Nord-Østerdalens omdømme før de fremmet forslag om boikott. Stadig er lokalpolitikerne ute og snakker høyt og rungende om at vi sårt trenger tilflytting og tilbakeflyttere til regionen. Da lurer jeg på hvor denne boikotten passer inn i deres rekrutteringsstrategi. Nå har vi blitt regionen som ikke vil støtte aksjonen mot plast i havet fordi vi er uenige i organisasjonens rovdyrpolitikk. Dette får tilbakeflyttere og potensielle tilflyttere med seg.

En annen mer alvorlig trussel mot rekruttering av folk til regionen og distrikts-Norge for øvrig er holdningen om at det er «oss mot dem», eller bygda mot «alle innafor Ring 3». I går kveld var det i denne sammenheng spesielt én setning som stakk i meg. Det var da Murud uttrykte fortvilelse over at boikotten blir fremstilt som om den bare dreier seg om plast vs. ulv og sa: «Riktignok bor vi litt unna bykjerna, men fullt så enkelt er vi ikke skrudd sammen». Jeg tenkte som Kevin Vågenes’ karakter Ellen i «Parterapi»: «der kom den». Jeg har hørt lignende utsagn så altfor mange ganger de siste årene. Fra politikere både på nasjonalt og lokalt plan, og dessverre også fra venner. Slike fraser er polariserende og er også direkte skadelig for distrikt-Norge. Det er i tillegg helt feil – jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg har bodd mange år i bykjernen, og jeg har aldri hørt noen påstå at man er enkelt skrudd sammen bare fordi man kommer fra eller bor på bygda – heller tvert om.

Dette er retorikk vi alle må slutte å bruke, fordi det gjør at det blir litt mindre attraktivt for folk å bosette seg på bygda. Er det ikke heller på tide å bygge bru mellom by og land? By og land – hand i hand osv.? En god start da ville vært om vi stod sammen med resten av Norge for å jobbe mot et formål som alle mener er viktig, og om vi fulgte Tolgas eksempel om å ha TV-aksjon i år.

Nå skal det i stedet jobbes for å finne en alternativ organisasjon. Følger man ordførernes argumentasjon i denne saken vil jeg anta at de først skal gjennomgå alle aktuelle organisasjoner så grundig at de vet at de lander på en 100 % ukontroversiell aktør, for deretter (om man skal følge samme retningslinjer som tv-aksjonen) å evaluere og følge opp organisasjonen for å sørge for at hver krone går til det oppgitte formålet. Er dette riktig ressursbruk av kommunene i Nord Østerdalen nå? Har vi kompetansen til å ta denne jobben? Og sist men ikke minst, er det for sent å snu?

Artikkeltags