Sp-Olov om Steimosletta-planen: – Trafikksikkerheten er ikke tatt på alvor i det hele tatt!

I FORMANNSKAPET: Olov Grøtting (til høyre) sammen med Audun Eggset i Sp og partifelle nummer tre Mona Murud, ville ha dagligvare ut av planen. Høyres Jan Sagplass (i midten) står for et annet syn. Fra venstre sitter Trine Økseter Knudsen og Hilde Aanes fra planavdelingen.

I FORMANNSKAPET: Olov Grøtting (til høyre) sammen med Audun Eggset i Sp og partifelle nummer tre Mona Murud, ville ha dagligvare ut av planen. Høyres Jan Sagplass (i midten) står for et annet syn. Fra venstre sitter Trine Økseter Knudsen og Hilde Aanes fra planavdelingen. Foto:

Trafikksikkerhet ble et stort tema i diskusjonen før politikerne vedtok å sende Alvdals mest omtalte plan ut på høring.

DEL

Nå sendes planen for detaljregulering av Steimosletta ut på høring. Et enstemmig formannskap vedtok å fremme saken og legge den ut til høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven. Men innholdet i planen er politikerne ikke enige om.

Senterpartiet ville ha dagligvare ut av plandokumentet, men høstet bare sine egne tre stemmer, slik at forslaget om ikke å tillate dagligvare falt med tre mot fire stemmer.

I en protokolltilførsel sørget de tre Sp-erne Olov Grøtting, Mona Murud og Audun Eggset for å understreke at de kun har vært med på å vedta at planen skal ut på høring.

– Hovedspørsmålet er om det skal tillates dagligvare der nede. Saksutredningen legger opp til at det ikke er noen god idé, så innstillingen burde vært noe annet enn det den er, kommenterte Grøtting.

Formannskapet brukte mye tid på å snakke om trafikksikkerhet da de diskuterte saken. Utfordringen er at gående og særlig syklende skal krysse flere inn- og utkjøringer på sin ferd ved siden av riksveg 3 på Steimosletta. Flere steder møter de tungtrafikk.

– Vi har gjort et grep med en felles barneskole. Det er mange flere unger som kommer til å sykle fra Plassen, og mange skal til Steimoegga på sykkel. Denne planen tar ikke trafikksikkerhet på alvor i det hele tatt. Det er veldig farlige punkter her, og det må tas på alvor i den endelige planen, mente Olov Grøtting.

Plansjef Trine Økseter Knudsen fortalte at plandokumentet som nå skal ut på høring i stor grad er basert på de næringsdrivendes egne ønsker.

Plansjefen forklarte at det er et ønske å rydde opp i det som i dag er farlige utkjøringer, og at det er lagt opp til en oppstramming.

Jan Sagplass i Høyre tok til orde for at det må til mer parkering for tungtrafikken, og at en ikke bør bruke av «indrefileten» til trailerparkering.

Bakgrunn

  • Den første reguleringsplanen for Steimosletta i Alvdal kom i 2003, og åpnet for reiselivsbasert næringsvirksomhet.
  • Planen som gjelder i dag, tillater ikke detaljvarehandel.
  • Coop Oppdal søkte i 2008 om å få etablere butikk på sletta, men søknaden ble avslått.
  • I 2015 henvendte Coop Oppdal seg igjen til kommunen, og vil regulere et mindre tomteareal til detaljvarehandel. Kommunestyret ville ha en prinsipiell, overordnet diskusjon og vedtok å gjøre reguleringsarbeidet selv.
  • Høsten 2018 vedtok formannskapet oppstart av planprosessen med detaljregulering. Hensikten er å åpne for detaljvarehandel på allerede regulerte arealer.
  • Det er politisk uenighet om hvorvidt det skal tillates dagligvare på Steimosletta.

Planforslaget åpner for detaljvarehandel innenfor deler av det eksisterende arealet. Flere har ytret ønsker om å bygge for dagligvare. Forretning er lagt inn på arealene til fem aktører: Dæhlie, Gjermundshaug (Tronfjell), Coop, Taverna og Wålengen. Områdene er foreslått regulert til flere ulike kombinerte formål.

Det har kommet ti uttalelser til varselet om oppstart av planarbeidet. Regionale myndigheter har varslet innsigelser. Statens vegvesen er blant dem som sier det er viktig å beholde Steia som kommunesenter, og poengterer at detaljvarehandel på Steimosletta er i strid med de statlige planretningslinjene for bolig-, areal- og transportplanlegging.

NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat har pekt på at planområdet ligger innenfor flomsonen for 200-årsflom.

Steimosletta

Det 100 dekar store arealet var landbruksareal fram til omreguleringen i 2003. Det regulerte arealet ligger langs riksveg 3, og er opparbeidet til næring. Vi finner i dag bensinstasjoner i hver ende, hotell, kafeteria og gatekjøkken, ladestasjon for el-biler, parkeringsplasser for biler og busser, vogntogparkering, trafikkskole, en LPG-stasjon (gass), samt brannstasjon og et biovarmeanlegg. I nord finnes også et bolighus og et verksted i nærheten av bensinstasjonen lengst nord. Et annet bolighus midt i området er foreslått fjernet.



Artikkeltags