(Bergensavisen): – Hun er ikke til å kjenne igjen, verken på utseende eller oppførsel, sier Anne-Sophie Bruvik.

Søndag ble datteren Amelia Noelle Bruvik Hauge innlagt på isolat på Barneklinikken med både skarlagensfeber og vannkopper.

Blemmene er overalt, også på tungen, og hun sliter med å spise.

– Det er rett og slett jævlig å gå gjennom, og jeg unner ingen å oppleve dette, sier moren.

Hun tror datteren kunne fått mildere sykdomsforløp om hun hadde fått antibiotikakur med én gang.

(Eikerbladet advarer om sterke bilder lengre ned i saken.)

– Hadde alle symptomer

Moren forteller at hun mistenkte skarlagensfeber da datteren ble syk andre påskedag.

Treåringen hadde hvite områder i ansiktet, rødt utslett, feber og en ildrød tunge. Den såkalte bringebærtungen, som er karakteristisk for denne infeksjonen.

Folkehelseinstituttet (FHI) advarer i siste ukerapport om en tydelig økning av invasive GAS-infeksjoner sammenlignet med årene før covid-19.

Økningen har vært tydeligst etter nyttår og blant barn under ti år.

Askøy legevakt, som sjekket Amelia over videotelefon, avviste ifølge Bruvik foreldrenes teori.

– Hun som vurderte henne kommenterte tungen, men mente det ikke var noe poeng å komme inn. De sa ikke noe om hva annet de mente det kunne være, sier far Mathias Hauge.

– Svigermor, som er sykepleier, ringte legevakten og lurte på hva Amelia manglet av symptomer, siden hun hadde dem alle. Da sa de at de skulle konferere med lege og ringe opp igjen, sier Bruvik.

Ifølge henne ble de aldri oppringt.

I stedet fikk de akuttime hos fastlegen neste dag. Der ble det konstatert skarlagensfeber, og treåringen ble satt på antibiotikakur.

Kan klage

Askøy legevakt har fått en rekke spørsmål om hvilke vurderinger som ble gjort i denne saken. De har blitt fritatt fra taushetsplikten.

– Dersom noen opplever at de har fått feil behandling ved Askøy legevakt, er det anledning til å klage til oss eller statsforvalter. Vi har rutiner for gjennomgang av klager og man kan få svar på spørsmål knyttet til klagen. Utover dette ønsker vi ikke å kommentere denne enkeltsaken nærmere, skriver konstituert leder for samfunnsmedisin i kommunen, Christine Bakke, til BA.

Bakke har heller ikke per tirsdag ettermiddag svart på generelle spørsmål om legevaktens rutiner for konsultasjoner ved mistanke om skarlagensfeber hos barn.

– Unner ingen dette

Antibiotikakuren kom én dag for sent som følge av at legevakten avviste skarlagensfeber, mener moren.

Ikke lenge etter, på fredagen, fikk treåringen vannkopper. Hun ble trolig smittet av storebroren.

Kombinasjonen ga «sinnssyke mengder vannkopper og smerter», sier moren. Vannkoppene spredte seg til «bringebærtungen», og øynene er hovne.

– Som mor er dette ikke greit. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt alt fra henne til meg selv. Jeg håper aldri noen skal måtte gå gjennom dette. Det er helt gale. Bare det å gi henne smertestillende er en kamp det òg, sier moren.

Søndag hadde tilstanden til Amelia blitt så ille at hun ble innlagt på Barneklinikken. Mens pappa Mathias var på Haukeland, var mamma Anne-Sophie hjemme med de to guttene deres. Minstemann på ni måneder hadde nå også fått vannkopper.

Da BA møtte familien på tirsdag, var Amelia fortsatt preget av sykdommene.

– Vi forteller dette for at ingen andre skal oppleve å bli avvist når de kontakter lege med mistanke om skarlagensfeber. Da risikerer man at barnet kan bli sykere enn om de hadde fått behandling så raskt som mulig, sier Bruvik.

– Ikke forsvarlig med videokonsultasjon

– Det går an å ha flere sykdommer samtidig. Det beste er at barnet blir vurdert av lege personlig, anbefaler Finn Greve-Isdahl, spesialist i barnemedisin hos Aleris.

Han mener det å diagnostisere barn over video ikke er spesielt gunstig.

– Videokvaliteten kan være varierende, og jeg finner det ikke forsvarlig. Du har ikke mulighet til å observere barn og forelder på samme måte som gjennom en personlig konsultasjon, eller til å ta blodprøve. Det er selvsagt bedre enn ingenting, men ikke til å anbefale på barn, sier Greve-Isdahl.

– Sjeldent barn legges inn

Greve-Isdahl sier på generelt grunnlag at vi har god legetilgjengelighet, og at norske leger er godt trenet til å fange opp skarlagensfeber.

– Særlig på bringebærtungen som er kjent. Det er et tegn på økt immunrespons og økt blodgjennomtrenging, og dermed rød tunge.

Det skjer sjelden, etter det han kjenner til, at barn legges inn på sykehus for skarlagensfeber.

Det er ikke optimalt at små barn med utrent infeksjonsforsvar kjemper mot flere infeksjoner samtidig, sier han.

– Det kan forlenge begge sykdommene, og gjøre infeksjonene mer komplisert og verre. Kroppen har stort sett nok med én infeksjon, sier Greve-Isdahl.

Konsekvensene av flere infeksjoner samtidig kan bli forverret og forlenget sykdomsforløp, senskader på nyre, ledd og organer kan oppstå.

Linda slutter som fastlege på Sæter: – Jeg må lytte til det jeg forteller pasientene. Man må ta vare på seg selv

Sara søkte barnehageplass på Nordstrand da datteren var tre måneder. Nå har Siren (2) stått på venteliste i to år