Det har vært spel om henne, det er skrevet artikler og gitt ut et hefte. Ved kirka står en minnestein. I sin tid var hun en pioner, en foregangskvinne – og en som lensmannen var på jakt etter. Det var nemlig ulovlig for kvinner å forkynne på den måte Sara gjorde.

I Vingelen er organist og komponist Amund Røe (37) i gang med å skape et verk basert på en salmetekst etter Sara Oust.

Mezzosopranen Maria Moen Nohr skal synge, og Amund Røe spiller selv orgel når verket urframføres i Vingelen kirke søndag 16. oktober.

Anledningen er 200-årsmarkeringen for Sara Oust. Biskopen kommer på besøk, og i tillegg til det kirkelige på søndagen blir det en paneldebatt lørdag 15. oktober.

Men tilbake til Sara og Amund:

– Hvilket forhold har komponisten til Sara?

– Vi er i slekt på flere måter. Men det nærmeste er at hun var søster til min tipptippoldemor, sier Røe og regner generasjoner bakover for å finne riktig antall tipp-er.

I Vingelen har nok mange vært klar over haugianerkvinnen Sara Oust og historien rundt henne, men utenfor bygda er hun kan hende mer ukjent. Inntil for noen år siden, da Rolf Norsen gikk i bresjen for å få til et spel om Sara.

Sara Oust

Sara Oust (1778–1822) var en av de første predikantene i haugianerbevegelsen.

Sara Oust ble født og vokste opp på gården Ousta i Vingelen i Nord-Østerdal.

I vår tid kan Sara Oust beskrives som en foregangskvinne når det gjelder både samfunnsmessige- og kvinnepolitiske forhold. Hun var haugianernes leder i Nord-Østerdal. Bevegelsen sto sterkt i dette området, og utmerket seg med kvinners framtredende rolle.

Det finnes to minnesteiner om Sara Oust i Vingelen. I 1972 tok noen av Sara Ousts tippoldebarn initiativ til å reise en minnestein på Oustutrøa, gården som Sara og ektemannen bygde opp. Minnesteinen ved Vingelen kirke ble avduket i 1973. Bronserelieffet er laget av Eystein Vingelsgaard.

(Hentet fra en artikkel skrevet av Ingrid Petronille Røe og Inger Karin Røe Ødegård på Setesdalswiki).

I 2019 ble en venneforening stiftet, og der er tolgingen Ragnhild Aashaug leder.

– Arne Bakken har skrevet et hefte om Sara, og uten det hadde hun kanskje ikke blitt løftet fram igjen, mener Aashaug.

I år er det 200 år siden Sara Oust døde. Under 200-årsmarkeringen skal trådene fra Sara Oust trekkes rett inn i nåtida. Entreprenørskap, likebehandling og rettferdighet er ord som klinger minst like godt i dag.

Men i første omgang vil Ragnhild Aashaug snakke om at Amund Røe er i gang med å komponere, og at både Kulturrådet og Tolga Os Sparebank har gjort det mulig å hyre ham til oppgaven.

– For det er ingen dugnadsjobb. Haugianerne var opptatt av entreprenørskap, sier Aashaug og gleder seg over at bygdas organist nå får et bestillingsverk på CV-en.

Tolga har for øvrig fostret en rekke egne organister. En av dem er altså Amund Røe som har fast jobb som organist i Tolga i dag.

– Haugianerne skapte arbeidsplasser, og det var Sara Oust som drev gruva her i bygda, sier Ragnhild Aashaug.

Hun står sammen med Amund Røe i en høstkald Vingelen kirke og forteller historien.

Sara Oust var aldri inne i denne kirka. Men den forrige, den som det står en modell av i dagens kirke, den var kirke på Sara Ousts tid.

Innsamling til orgelet er forresten i gang også. Det skal pusses opp og bygges ut, orgelet som ble bygd i Snertingdal i 1963.

Aashaug poengterer at sang og musikk står sterkt i hele Nord-Østerdalen, slik det også gjorde i haugianerbevegelsen.

Det finnes allerede én kjent og brukt salmetekst etter Sara Oust. Den som Amund Røe komponerer et verk rundt nå, er «ny» og gjenfunnet av Brit Vingelsgaard Ryen.

Salmen har tittelen «Frimodig min sjel».