Anita mistet svogeren i kreft. I høst arrangerer hun et løp til minne om ham og de verdier han sto for

– Før Frode forlot oss, fortalte vi han om løpet og han sa: «typisk Anita å finne på noe sånt», og smilte. Han var opptatt av at vi måtte komme oss opp og ut, skriver hun.