Åpner koronatelefoner for barn, unge og voksne: – Vet at mange kjenner på bekymring og trenger noen å snakke med

STØTTETELEFONER; Terapeut  Silje Kirsebom i Psykisk helsetjeneste i Tynset (foran til venstre)  og leder Ragni Hole i PPT-tjenesten i Nord-Østerdal sitter klare ved  telefonene. Bak: psykiatrisk sykepleier Anita Rekstad  i Psykisk helsetjeneste og nestleder Oddbjørn Flatgård i PPT-tjenesten.

STØTTETELEFONER; Terapeut Silje Kirsebom i Psykisk helsetjeneste i Tynset (foran til venstre) og leder Ragni Hole i PPT-tjenesten i Nord-Østerdal sitter klare ved telefonene. Bak: psykiatrisk sykepleier Anita Rekstad i Psykisk helsetjeneste og nestleder Oddbjørn Flatgård i PPT-tjenesten. Foto:

– Vi må bare erkjenne at det er like bra å møte folk på telefonen som i det virkelige liv, sier kommunepsykolog Harald Vestgöte Kirsebom i Tynset.

DEL

Mandag 30. mars blir det derfor opprettet to støttetelefoner for dem som kjenner på bekymring for koronaviruset og trenger noen å snakke med. En for barn og ungdom, og en for voksne.

En merkelig situasjon

Støttetelefonene blir drevet av PPT-tjenesten i Nord-Østerdal og Psykisk helsetjeneste i Tynset.

– På grunn av koronaviruset og alle tiltakene som begrenser vårt daglige liv, vet vi at mange nå kjenner på bekymring. De som føler seg ensomme fra før, kjenner på ekstra ensomhet nå. Mange bekymrer seg for egen og andres helse, eller familiesituasjon, sier Kirsebom.

– Vi befinner oss i en merkelig situasjon. Vi har denne ukjente trusselen hengende over oss som alle kjenner på, men som vi på mange måter ikke vet hva er. Hva skjer når vi går rundt med en sånn overhengende trussel? Vi føler på mye, men felles for de fleste av oss er at vi blir apatiske. Mange av oss husker en liknende følelse fra 22. juli 2011, fortsetter han.

Kommunepsykologen mener det vil ta tid å venne seg til situasjonen som koronatrusselen lager.

Underlig indre stemning

– Selve virussituasjonen er ganske uklar. Vi hører bare en masse om hvor galt det kan gå. Derfor er dette for de fleste av oss foreløpig en skjult trussel, men vi kan likevel ikke unngå å måtte forholde oss til den. Man er vant til å ha til identiteten sin, hvor man lever i en uforanderlig og trygg verden, og plutselig kommer noe eller noen inn og endrer denne på en måte som ikke var mulig. Det kan oppleves nesten som et overgrep, det skjer noe som “"ikke går an". Man klarer ofte ikke å forholde seg til det, og da er veien kort til å føle på eksistensiell angst. Det er helt normalt.

Kirsebom legger til at vi alle holder vi på med denne merkelige indre prosessen. Stemningen mellom oss blir underlig og noen ganger uutholdelig.

– Ingen av oss vet helt hva vi skal gjøre, og oppe i det hele har vi fått en masse forsiktighetsregler å forholde oss til. Mange er redde, andre er irriterte eller sinte, noen synes det hele er tull, mens andre igjen synes det er for lite fokus på tiltak. På mange måter blir den psykiske helsen vår snudd litt på hodet, sier han.

Barn og unge svært sårbare

Han legger til at mennesker med rusproblemer nå vil kunne gi seg selv en god unnskyldning for å komme seg gjennom dette ved hjelp av rus. Dette gjelder også de som har vært tørrlagte og rusfri i lengre tid.

– Da må vi til barna våre sin situasjon. De er 100 prosent avhengige av at vi voksne fungerer for at de skal kunne leve trygt. Vi må erkjenne at mange av oss voksne ikke vil fungere godt nok i disse tider, så barn og unges situasjon er svært sårbar. De har som kjent mistet hverdagstilbudene sine, og til tross for at barnevernstjenesten, helsesykepleiere og PPT er oppe og går, så mister også de oversikten over barnas situasjon, siden skoler og barnehager er stengt.

Er der for folk

Kirsebom understreker at det ikke er mulighet for å gjøre grundige utredninger og dype terapeutiske samtaler på en slik telefontjeneste.

– Men folk skal føle at vi er der sammen med dem, og at vi støtter dem fremdeles. Vi vil at folk skal kontakte oss for selv de minste ting. Med det mener jeg at vi vil at folk skal kontakte oss selv om de ikke føler at deres problem er stort nok. Intet problem er for lite. Det høres litt rart ut, men sånn er det. Ring oss! Jobben vår er å være der for deg. Når du ringer er det helt i orden hvis du ønsker å være anonym. Vi skal selvfølgelig opprettholde taushetsplikt som vanlig, forsikrer han.

Han er også klar over at mange barn og unge er vant til å chatte og synes det er gammeldags og «kleint» å ringe. Derfor er det mulig at tjenesten blir tilgjengelige på snapchat etter hvert.

Koronatelefon 1 på 916 37 921 er for alle barn og unge opp til 18 år i kommunene Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga, Rendalen og Os. Den har åpningstid fra klokka 14–20 mandag, tirsdag, onsdag torsdag og fredag.

Koronatelefon 2 på 989 06 931 er støttetelefon for alle voksne med åpningstid fra 9 -15 mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Du finner også tilbudet på Facebook: «Støttetelefon for alle voksne i Tynset kommune».

Støttetelefonene er stengt på helg og helligdager.

Artikkeltags