Nils Kristen spurte finansministeren om lønna til hedmarkingene, og fikk svaret han fryktet

POLITIKER: Nils Kristen Sandtrøen fra Tynset er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

POLITIKER: Nils Kristen Sandtrøen fra Tynset er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

– Det er som fryktet. Her øker forskjellene, sier Nils Kristen Sandtrøen som spurte finansministeren om veksten i husholdningenes inntekt i Hedmark.

DEL

I et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen ville stortingsrepresentanten fra Tynset vite hvordan det står til med økonomien til folk i Hedmark. Han viste til en stortingsmelding (13, 2018-2019) som forteller at forskjellene i Norge øker, og at utviklingen i husholdningenes inntekt etter skatt per forbruksenhet er spesielt slående.

– De 30 prosentene med lavest inntekt har lavere inntekt i 2017 enn i 2013, hevdet Sandtrøen i spørsmålet sitt.

Han viser til at de ti prosentene med lavest inntekt, går ned 1,3 prosent.

– Samtidig drar de rikeste fra, med en økning på 5,4 prosent i samme periode, kommenterte Sandtrøen i spørsmålet.

Han representerer Arbeiderpartiet på Stortinget.

Finansministeren svarer at det ikke foreligger noen offentlig statistikk for utviklingen i husholdningenes inntekt etter skatt for de enkelte fylkene i en slik form Sandtrøen ber om. Hun kommer imidlertid med en tabell der befolkningen i Hedmark er delt inn i ti like store grupper etter størrelsen på inntekten. Da ser utviklingen fra 2013 til og med 2017 slik ut:



20132014201520162017
P10193.000198.000202.000205.000211.000
P20232.000239.000244.000249.000255.000
P30262.000270.000277.000283.000291.000
P40289.000297.000305.000312.000322.000
P50314.000324.000332.000340.000352.000
P60340.000352.000362.000370.000383.000
P70372.000385.000396.000406.000419.000
P80412.000429.000442.000452.000466.000
P90481.000501.000519.000530.000547.000

Tallene kommer fra Statistisk sentralbyrå, og viser utviklingen i grenseverdier (persentiler) for personer. Inntekten er etter skatt per forbruksenhet i nominelle kroner.

– Ti prosent av befolkningen vil ha en inntekt etter skatt som er lavere enn verdien ved P10. Tilsvarende vil 90 prosent av befolkningen ha en inntekt som er lavere enn verdien representert ved P90, forklarte finansministeren i svaret sitt.

– Som fryktet

– Det er som fryktet; her øker forskjellene. De 30 prosentene med lavest inntekt, står i praksis stille, sier Sandtrøen til Retten.

Han sier at Ulikhetsmeldinga skal debatteres i Stortinget senere i vår, og at det vil bli en ekstra mulighet til å få fram hva Ap ønsker for å redusere forskjellene.

Sandtrøen mener det verste med de økende forskjellene er at det rokker ved det samfunnet Norge er.

– Vi har god helse, lite kriminalitet, bedre trygghet, og vi stoler på hverandre - nettopp fordi det har vært små forskjeller, mener Ap-politikeren.

Han fortsetter med å si at ikke alle får være med på utviklingen, og at ikke alle ser ut til å få en forutsigbar, høyere lønn.

– Vi vet fra andre land hvor krevende det er å skulle ha et trygt familieliv hvis du er avhengig av flere jobber, kommenterer tynsetingen.

Landsmøte

I forbindelse med et nylig avholdte Ap-landsmøtet er Nils Kristen Sandtrøen opptatt av bedre kår i distriktene. Han har nemlig sittet i Aps distriktsutvalg.

Før landsmøtet sa han til Retten at han kom til å fortelle om hva som er mulig å få til med bedre fremtidsutsikter for industri som bruker de naturressurene vi har i Hedmark, blant annet skog.

– Distriktsutvalget er tydelig på at vi trenger opprustning av matproduksjonen, legger han til.

En annen viktig sak i Fjellregionen, sier Sandtrøen er desentral utdanning.

– Staten skal bidra med finansiering til høyere utdanning. Det kan bety flere utdanninger på Tynset og bedre muligheter både for ungdom og folk som er i jobb til å utdanne seg på Tynset. Det er viktig for folk som er etablert med familie, legger Sandtrøen til.

Nettopp arbeidsplasser er viktig også når det kommer til husholdningsøkonomien, mener politikeren. Han snakker om trygge, faste jobber med forutsigbar lønn.

– Det er der det skorter nå. Det er yrkesgrupper som renholdere, servitører og folk innen bygg som henger etter. Vi må forsterke arbeidslivspolitikken, lyder Sandtrøens oppskrift.

Artikkeltags