Offisielt har gruppa endret navn til Klubb 98. Men når de drar for å møtes, sier de fortsatt at de skal på barseltreff. Bjørg Galåen (65), Tine Eide (57), Jorunn Gundersen Kjelsberg (61), Aud Karin Johnsen (60), Torild Trygstad (51) og Ruth Asphaug (52) ble mamma til to gutter og fire jenter i perioden 13. april til 13. mai. Etter det første treffet på helsestasjonen, avtalte de å trille tur og gå på kafé etterpå utover våren.

– Vi har trillet Ryrunden noen ganger, ja, husker Torild.

Etter hvert som det ble kaldere utover høsten, begynte de å møtes på formiddagen hos hverandre. Da permisjonen var over, avtalte de å treffes en gang i måneden. Treffene rundt kaffebordet ble utvidet til middag og kaffe. Det var ikke til noe hinder at de var veldig spredt i alder, fra 26 til 40 år.

Ungene var med.

– Det var stas for dem å leke seg med andre sine leker, og de hadde mye glede av hverandre, sier Bjørg.

– De ble godt kjent, ble trygge og fikk tillit til hverandre, legger Torild til.

– Ble far i huset med på treffene?

– Nei, nei! De har vært med på grilling og noen bursdager. Men stort sett ikke, ler de og holder på det gode kvinnenettverket som har utviklet seg.

Faktisk var ungene med på treffene helt til de ble tenåringer!

– Guttene syntes det ble litt kjedelig i 13–14 årsalderen, så de trakk seg. Etter hvert som de vokste opp, har ungene blitt så godt kjent at de kan prate med hverandre på dypere nivå, sier Jorunn, som har gitt sin datter en klar melding:

– Skaff deg så mange nye venner du vil, men glem aldri barndomsvennene dine.

Opp gjennom oppveksten deres har mødrene engasjert seg i aktivitetene ungene har drevet med, særlig idrett. De har gått igjen i styrer, enten det var ski, turn, svømming, fotball eller håndball.

I dag bor 25-åringene ganske spredt. Bjørgs sønn, Håvard, satser på skiskyting på toppnivå på Trondheim biathlon team og studerer i tillegg bevegelsesvitenskap.

Tines datter, Nora Margrethe, har jobbet med unger med spesielle behov i Sverige og er akkurat flyttet tilbake til Røros sammen med kjæresten.

Jorunns datter, Kaia Emerense, er barnehagelærer og jobber som pedagogisk leder i en barnehage i Trondheim.

Aud Karins datter, Johanne, har studert idrettsvitenskap og jobber i butikkbransjen i Oslo.

Torilds sønn, Eric, har utdannet seg innen teknisk industriproduksjon. Han er permittert fra Flokk og jobber for tiden på Røros Gym.

Ruths datter, Heidi, jobber som sykepleier og bor i Bergen.

– Særlig jentene har mye kontakt. Alle treffes innimellom, noen har mer kontakt med hverandre enn andre. Noen av jentene har spilt håndball sammen. Men alle følger hverandre, og de treffes gjerne når de er her på Røros eller i byen, sier Tine.

Tette venninner

Skal vi fortsette å treffes når ungene ikke vil lenger? lurte de seks mødrene på da tenåringene heller ville være hjemme. Svaret var opplagt: De ville på ingen måte miste kontakten. Dermed fortsatte de med middag og kaffe hos hverandre hver måned.

– Det er luksus å dra bort og spise middag, smiler de, og legger til:

– Da prater vi! Det kan godt vare i tre-fire timer.

– Dere valgte jo ikke hverandre, men ble satt sammen som ei tilfeldig gruppe. Så har dere vokst sammen?

– Ja, nettopp. Vi er veldig forskjellige som personer, men trives veldig godt i lag, sier Bjørg. Mens praten dreide seg om barn og hverdagsliv den første tida, ble emnene mer personlige etter hvert.

– Vi kjenner hverandre så godt at vi kan ha dypere samtaler. Livets opp- og nedturer går det an å snakke om her, sier Jorunn.

– Det jeg har satt mest pris på er at vi er så trygge på hverandre at vi kan få luftet ting, ha meningsutveksling og få gode råd, legger Torild til.

Da en av dem ikke følte seg i form til å dra, ble hun hentet. Kvelden ble god terapi.

– Vi er flinke til å ta vare på hverandre. Selv om vi enkelte ganger helst kunne tenke oss å være hjemme, gjør det godt å møtes. Det er stor takhøyde, vi kan snakke sammen om alt, slår de fast.

Tre av kvinnene er innflyttere. Jorunn har bodd på Røros i 30 år, er utdannet møbelsnekker, men har jobbet innen helse og omsorg. Tine kom hit som 17-åring og er i dag barne- og ungdomsarbeider ved Sundveien skole. Ruth er sykepleier og kom til Røros på 1990-tallet. For to år siden flyttet hun til Trondheim og kommer på treff når hun får det til. De tre andre er vokst opp på Røros. Bjørg er lærer ved Røros skole, Torill jobber med salg og service på Røros Metall, og Aud Karin er avdelingsleder ved Coop Røros. Det improviserte treffet rett før påske fikk ikke Ruth og Aud Karin anledning til å være med på.

Turer og paintball

De seks kvinnene gjør også andre ting sammen, utenfor hjemmet. De har vært ute og spist, tar en tur ut i martnan, har vært på kino og på hverandres runddager. De drar på hytteturer og har hatt teaterhelger i Trondheim. Hver måned sparer de penger for å kunne dra på noen lengre reiser.

På en overnattingstur på hytta til Ruth var ungene med, og de hadde paintball:

– Dattera mi kommer aldri til å glemme at jeg skjøt på henne enda vi var på samme lag, ler Jorunn. Et treff hos Bjørg startet med en treningstime på Røros Gym før hun serverte mat hjemme. De har også hatt luftgeværskyting med påfølgende grilling hos Bjørg. To-tre ganger har gruppa hatt felles julebakst på skolekjøkkenet.

– Plutselig hadde vi sju slag på en kveld, husker Jorunn lattermildt.

– Dette har dere tenkt å fortsette med?

– Vi har ingen planer om å gi oss, nei!

I seks kalendre står det at neste treff er 25. april, hos Aud Karin i Galåen.