Gå til sidens hovedinnhold

Bli med Bjørn Ivar Ryen på museet

Bjørn Ivar Ryen forteller litt om historien til Sara Oust.

Haugianerkvinna Sara Oust satte sterke spor etter seg for mer enn to hundre år sida. Minnene er oppbevart i museet i Vingelen - sjekk videoen i toppen av saken her!

Sara Oust var en norsk predikant og haugianer. Hun var haugianernes leder i regionen tidlig på 1800-tallet, og reiste rundt i Fjellregionen og forkynte.

Sara levde fra 1778 til 1822. Hun vokste opp på garden Ousta i Vingelen, og faren døda da hun var bare sju år gammel.

Hun giftet seg med Ola Toresen Røe (Utistuhaugen) i 1805. Etter at hennes mor giftet seg på nytt, ble halve Ousta fradelt og Sara og Ola bygde opp garden Oust. I dagligtale heter den Oustutrøa. De fikk tre døtre, og en antar at Sara sannsynligvis døde i barselseng bare 44 år gammel.

Sara Oust var i begynnelsen av 20-årene da haugianerbevegelsen, som var grunnlagt av Hans Nilsen Hauge, vekket hennes interesse. Haugianerbevegelsen sto sterkt i Nord-Østerdalen, og utmerket seg med kvinners fremtredende rolle. Oust blir omtalt som kanskje den mest kjente og avholdte av pionerpredikantene i Norge.

Foregangskvinne

"I vår tid kan Sara Oust beskrives som en foregangskvinne når det gjelder både samfunnsmessige- og kvinnepolitiske forhold. Hun framstår som en modig kvinne med integritet og pågangsmot. Oust tiet ikke i forsamlinger, og hun holdt seg heller ikke til datidens naturlige gjøremål for kvinner. Hun ble ofte brukt som rådgiver og talskvinne av de som hadde behov for å ta opp saker med øvrigheten. Det hevdes at Oust hadde stor tillit blant bygdefolket. Hun skrev flere salmer, og én av disse er bevart. Hun skal ha gjort inntrykk både på lensmenn og prester med sang og sine talegaver." (Kilde: Store Norske Leksikon)

Sosial entreprenør

Oust beskrives som en sosial entreprenør; en som skaper verdier for flere enn seg selv. I samarbeid med andre haugianere startet hun i 1804 gruvedrift i kobbergruva i Vingelen, som opprinnelig var eid av Røros Kobberverk. Det var etter at gruvedrifta hadde ligget brakk i flere år. Dette resulterte i bedre levekår for mange.

Oust var en av de første kvinnene i Norge som reiste rundt for å snakke med mennesker, også alene. Hun besøkte blant annet Haltdalen, Gauldalen, Trondheim og Oppdal. Haugianerne var under stadig oppsyn av øvrigheta, og en gang ble Sara fengslet i ei bygd i Sør-Trøndelag.

Synet på kvinner

"Hans Nielsen Hauges kvinnesyn fikk stor betydning for Sara Ousts liv. Han godtok kvinnelige predikanter, og var opptatt av likeverd. I tida etter den første generasjonen med haugianere forsvant de kvinnelige predikantene, og bevegelsen ble mer konservativ. Mange av kirkens menn uttalte seg svært negativt om kvinners forkynning i haugianerbevegelsen." (Kilde: Store Norske Leksikon)

«Noen må gå foran. Spelet om Sara Oust»

I 2011 var det urframføring av friluftsteateret «Noen må gå foran. Spelet om Sara Oust». Det ble spilt i de to påfølgende årene. Rolf Norsen hadde manuskript og regi, Tone Hulbækmo var musikalsk leder og komponist. Spelet skjedde på tunet i Ousta, som var Saras barndomshjem, og biskop Solveig Fiske og Ole Andreas Mølleløkken holdt taler. Sistnevnte er Hans Nielsen Hauges tipp-tippoldebarn.

Minnesteiner

I 1972 tok noen av tippoldebarna initiativ til å reise en minnestein på Oustutrøa, gården som Oust og ektemannen bygde opp. Den består av tre deler. Foten er bygd av små, runde steiner som symboliserer Ousts venner. Over der ligger det en kvernstein som skal minne om haugianernes nære kontakt med jord og natur. Øverst står det en rundslipt naturstein som uttrykker evighetsperspektivet i deres ånd.

Minnesteinen ved Vingelen kirke ble avduket i 1973. Bronserelieffet er laget av Eystein Vingelsgaard.

Gravstein

I 2013 ble Sara Ousts gravstein gjenfunnet på den gamle kirkegården. Inskripsjonen ble tydet til: «Her under hviler de jordiske levninger af den salig kone Sara Embretsdatter Vindgelen som døde den 25. octob. 1822 45 aar». Gravsteinen oppbevares i dag i Vingelen kirke- og skolemuseum.

Du kan høre mye mer om Sara Oust og Hans N. Hauges kvinnesyn HER:

Kommentarer til denne saken