- Det blir et stort steg i feil retning hvis kommunen vedtar å legge ned grendeskolene

Av

Leser i fagrapporten «OPPVEKST – Struktur, kompetanse og ressurser» skrevet av kommunedirektøren, at Røros kommune kan spare penger på å legge ned 2 grendeskoler og 1 barnehage. 

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nå når kommuneledelse og kommunestyre har fått flere unge representanter, som vi regner med bør ha ungt pågangsmot og «ståpåvilje» for sine innbyggere, forventer vi at de ser nye veier og muligheter for at HELE kommune skal se opp og fram. Ikke rasere bygda fordi det «lønner» seg. Noe flere har regnet ut at det ikke gjør, på lang sikt.

For på bygda er det fremdeles liv og røre. Fremdeles aktivt landbruk, dessverre er antall aktive gårdsbruk redusert med 77% de siste 50 årene. Og snittalderen for den aktive gårdbrukeren pr. 2020 er 54 år! Det vil si at de kommende årene er muligheter for en god del generasjonsskifte og eiendomsoverdragelse i landbruket. Da er det ekstremt viktig å tilrettelegge for å ivareta flest mulig tilbud for at den yngre generasjon skal se det attraktivt å ta over. Det er også viktig at drifta blir videreført mens driftsapparatet er oppe og går, med dyr, maskiner, jord i hevd, og ikke minst kårfolk. Det er tungt og vanskelig å starte på nytt.

Det blir et stort steg i feil retning hvis kommunen vedtar å legge ned grendeskolene. Det blir selvmotsigende å vedta i kommuneplanens samfunnsdel at hovedmål skal være blant annet verdiskapning og bokvalitet, med oppvekstmiljø som en av hovedstrategiene. Ser også det står strategisk innretning i temaplan for næring, å ha en målrettet satsing på og tilrettelegging for arbeidstakere i aldersgruppa 20 – 35 år. Der står det også at det skal være en forutsetning med bosetting i hele kommunen, også i grendene, og drift og bosetting på gårdsbruk. Videre kan man lese at kommunen har som mål å øke matproduksjonen, og at Røros skal ta – og beholde - posisjonen som Norges lokalmathovedstad. Hvis ikke kommunen sørger for å tilrettelegge for rekruttering innen primærnæringene ut i distriktene, vil den nedadgående utviklingen fortsette. Og hva er en lokalmathovedstad uten matproduksjon?

Rørosbygdenes bondelag har vært med i arbeidsgruppa som har jobbet med ny kommunal temaplan for landbruk. Som hovedmål i planen står følgende: «Røroslandbruket skal være et levedyktig, framtidsretta, stolt og bærekraftig fjellandbruk med lokal identitet basert på utnytting og videreforedling av lokale ressurser og fortrinn». Videre står det at: «Rørosbonden skal være en likeverdig, synlig og engasjert del av samfunnet på Røros, med stolthet for yrket og satsingsvilje. Røros kommune skal fremsnakke bonden og legge til rette for økt rekruttering og gode vilkår for landbruksdrift i kommunen. Røroslandbruket skal fremme verdiskaping som forsterker Røros som merkevare, er bærekraftig og tar hensyn til de særegne kulturminneverdiene».

Røroslandbruket tar sin del av klima –og miljøtiltak, som også er nevnt i kommunens energi –og klimaplan. Røros byr på mange muligheter for å få en mer klimavennlig matproduksjon. Snøforholdene bidrar med økt albenoeffekt, og dersom man hindrer gjengroing vil denne bli større. Utmarksbeiting og bruk av all dyrkamark bidrar positivt her. Effektiv grovfórproduksjon der god agronomi og fotosyntese med god jordstruktur gir større produksjon pr. enhet. Økt grovfórandel med bruk av utmarksbeiter bidrar til en bærekraftig, lokal og driftsøkonomisk matproduksjon. I tillegg bidrar utmarksbeiting til aktivt kulturlandskap og økt biologisk mangfold. Bruk av tre i bygg bidrar også i positiv retning ved binding av CO2. Å bruke en halv million ekstra kroner på skoletransport ved å legge ned skolene i Glåmos og Brekken går ikke under kommunens mål i å kutte klimagassutslipp fra transport. Hvis kommunen vil ha økt matproduksjon og mer bosetting på landbrukseiendommer kan en halv million ekstra på skoleskyss bare bli en brøkdel. Det er landbrukseiendommer som ligger over 50 kilometer fra Røros skole. Det er jo ønskelig med bosetting på alle bruk. Skal det da være skolerute fra Ridalen, Sødalen, Vauldalen, rundt Tamneshalvøya, Feragen, Valset, Harsjøen på en side, og Aursunden, Viken, Bekkosen, Bukkvollan, Rugldalen, Sundet på andre siden?

I følge en rapport av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF2012), omsetter landbruket i Røros mat for 47 millioner kroner i året. Når man regner med ringvirkningene hos underleverandører og foredlingsindustrien, er samlet omsetning i regionen som følge av dette 103mill. kr. Landbruket i Røros sysselsetter ca 80 årsverk direkte i sin landbruksproduksjon. I regionen bidrar landbruket i Røros med sysselsetting av ca 185 personer. Landbruket i Røros kjøper arbeidskraft, varer og tjenester i distriktet for ca 30mill kroner årlig.

Det er nylig kommet ut en stortingsmelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som sier at det viktigste for levende lokalsamfunn i hele Norge er et næringsliv som opprettholder og skaper nye lønnsomme arbeidsplasser. Meldingen viser at å satse på distriktspolitikk, gir folk en jobb å gå til. Ser også i Arbeiderpartiets ønsker for distriktspolitikk er punkt som; «legge til rette for vekst og utvikling i hele Norge», «satse mer på desentralisert utdanning», «styrke muligheten til å bo i distrikt-Norge», «motvirke sentralisering». Forventer da at de lever opp til det, når de kaller seg «distriktenes parti».

Blir skolene borte, blir også flere aktiviteter og tilbud borte. Lokalbefolkningen i alle aldre bruker grendeskolene til mer enn læring. Det er blant annet gubbtrim, dametrim, fysioterapi, konfirmantundervisning, basseng, bibliotek, lokaler for skytterlags treninger. «God folkehelse er en av de viktigste forutsetningene for verdiskaping», står det i kommuneplanens samfunnsdel. God folkehelse får man av å ha gode tilbud i nærheten. I Glåmos og Brekken er det stor aktivitet i mange lag og foreninger. Det arrangeres Krokstavturer og Stifinnarturer. Så når vi leser i kommunens temaplaner og samfunnsdel, ser vi at svaret på mange av strategiene for å lykkes, er å holde liv i grendeskolene og lokalmiljøet.

En nedleggelse av grendeskolene, som gir nedbygging av landbruket vil få betydelige konsekvenser også utenfor landbruket. Vi anbefaler på det sterkeste at skole- og barnehagetilbudene blir opprettholdt.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken