- Terje Isungset er født på Geilo i 1964, bor i Bergen, turnerer og gir konserter over hele verden og er en grensesprengende, kreativ og visjonær kunstner som befinner seg i et helt eget og unikt musikalsk og visuelt landskap. Han setter det musikalske og instrumentelle materialet sitt, inkludert de eldre folkemusikk-instrumentene bukkehorn og munnharpe , inn i en helhetlig og høyst personlig kunstnerisk ramme, og fører kombinasjonen av tradisjon og kreativitet, som var så typisk for Egil Storbekken, videre i ofte overraskende og helt nye former, opplyser komiteen i en pressemelding.

De fortsetter:

Terje Isungset har vært en sentral musiker i norsk musikkliv de siste drøye 30 åra. Han har gitt ut 9 soloplater og medvirket på over 60 plateutgivelser.

Isungset blir regnet som en pioner i forhold til det å jobbe med ulike lydkilder.

I utgangspunktet er han en improviserende musiker med utgangspunkt i jazz, og med slagverk som sitt hovedinstrument. Men han er ingen vanlig ”trommis”. Han er heller ingen vanlig tradisjonsmusiker, men bruker tradisjonen på sitt eget vis, og har helt åpenbart alltid jaktet på en norsk identitet i en genre som er internasjonal. Han begynte tidlig å lage sine egne instrumenter, hentet fra norske naturelementer som arktisk bjørk, granitt, skifer, sauebjeller og til og med is. Han skapte sine egne perkusjons- og trommesett-oppsett, ofte med bruk av uroer av små og store bjørkestokker, egne design på trommestikker og ikke minst en perkussiv bruk av munnharpe og bukkehorn. Senere skapte han også et helt musikalsk univers basert på instrumenter laget av is. Instrumentene han lager har også ofte en visuell og skulpturell kvalitet som gjør dem til kunstverk i seg selv - med stor skjønnhet. Der er han på linje med andre instrumentmakere.

Han har forandret rådende oppfatninger av hva vi er og kan være, og fikk mange til å skjønne at det vi kan hente hos oss selv, ofte kan være like eksotisk som hva som helst fra hvor som helst andre steder på kloden. Der f. eks den brasilianske perkusjonisten Nana Vasconcelos utstrålte en slags brasiliansk ur-mystikk fra regnskogen, skapte Isungset en tilsvarende og sterk aura av norsk identitet i musikken sin. Is, stein, bjørk, metall, munnharpe og bukkehorn. Disse, for oss svært gjenkjennbare elementene, kombinerer han med musikalske virkemidler hentet fra både jazz, rock og samtidsmusikk. Og han har nådd, og når ut til et stort publikum med sine prosjekter.

Isungset starta arbeidet med fri improvisasjon - ofte i samspill med ulike lands folkemusikk - i 1985.

To sitater utfyller bildet: Dagbladet: ”Terje Isungset er blitt selve personifiseringen av det utvidede perkusjonsbegrep” og videre: ”han er totalt kompromissløs i sitt musikalske uttrykk og har et ikke-eksisterende forhold til trender”.

Jazznytt skriver: ”Etter å ha hørt Isungsets mildt sagt utradisjonelle improvisasjonsmusikk, sitter jeg med følelsen av å ha vært med på noe oppriktig originalt og dristig nyskapende”.

Som komponist har Isungset skrevet over 40 bestillingsverk og komponert musikk til teater, ballett, samtidsdans og film. Med besetninger varierende fra symfoniorkester i samspill med 1000 barn og kirkeklokker, til verk basert på lydene fra verdens største oljeplattform i samspill med stein og tre.

Isungset ble I 2008 tildelt Edvard-prisen av TONO for beste komposisjon i åpen klasse.

Isungset startet sitt prosjekt med is-musikk i 1999, og til Vinterspillene i 2000 komponerte han verket ”Under Is”, fremført sammen med Palle Mikkelborg og Lena Willemark. Her ble instrumenter av is brukt for første gang. Han fikk ideen til en is-musikkfestival som starta på Geilo i 2006 (med Pål Knutsson Medhus som arrangør). Isungset starta plateselskapet All Ice Records i 2005 og har gjort flere pionerprosjekt, som ”World of Glass” med Arve Henriksen (Tallinn 2011 - Europeisk kulturby).

Han har siden 1997 jobba med den svenske gruppa GROUPA, med bruk av folkemusikk som samtidsmusikk (med Jonas Simonsson og Mats Eden). Isungset har flere utgivelser med gruppen ORLEYSA (1987–) og i trioen UTLA der han siden 1992 har spilt med Karl Seglem og Håkon Høgemo. Hovedfokuset i Isungsets musisering er likevel alltid fri improvisasjon. Sammen med saksofonist Karl Seglem i duoen ISGLEM (1988–) er det gitt ut 6 CD plater. AGBALAGBA DAADA med Per Jørgensen er fortsatt aktuell i tillegg til diverse samarbeid med Arve Henriksen. Ellers er han aktiv i duoer sammen med Sissel Vera Pettersen, Therese Skauge, Didier Petit, Jorma Tapio og Stian Westerhus.

I den engelske boka Percussion Profiles er Isungset rangert som en av verdens 25 mest kreative perkusjonister.

Egil Storbekkens Musikkpris for fremme av interessen for norsk folkemusikk, er en nasjonal hedersbevisning og kan gis til kandidater fra hele landet.

Prisen er opprettet til ære for musikeren, komponisten og kulturbæreren Egil Storbekken. Den ble utformet i 2006 og er et samarbeid mellom NOPA, Norsk Lur- og Bukkehornlag, Tolga kommune og familien Storbekken. Prisen er på 25 000 kroner samt et kunstverk.

Tidligere prisvinnere er:

2006 musikeren Geir Egil Larsen, Verdal

2007 innsamleren Leif Løchen, Vågå

2008 instrumentmakeren Magnar Storbækken, Tolga

2009 musikeren Steinar Ofsdal, Oslo

2010 musikeren, forfatteren og innsamleren Atle Lien Jenssen, Hamar

2011 musikerne Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jakobsen, Tolga

2012 musikeren og komponisten Karl Seglem, Årdalstangen / Oslo

2013 instrumentbyggegruppa i Gjøvik spelmannslag, Gjøvik

2014 musikeren Eilif Gundersen, Ål

2015 musikeren og komponisten Henning Sommerro, Surnadal / Trondheim

2016 musikeren og instrumentmakeren Sverre Jensen, Oslo

2017 musikeren, musikkforskeren og forfatteren Bjørn Aksdal, Trondheim

2018 musikeren og komponisten Hildegunn Øiseth, Kongsvinger / Trondheim

2019 musikeren, pedagogen og komponisten Tom Willy Rustad, Oslo / Vinstra

2020 musikeren, instrumentbyggeren og toneskalden Einar Selvik, Bergen / Fredrikstad