Klimasårbarhetsanalysen vurderer konsekvensene av Røros sitt klima i dag og fram mot 2100. Vurderingene tar utgangspunkt i at det i tiden framover fortsatt vil være store klimatutslipp globalt.

Samfunnsplanlegger Hanne Bryde har vært med på å utarbeide analysen. 

Hun forteller at de har sett på forskning, tidligere værhendelser på Røros og brukt analysen «Klimaprofil Sør-Trøndelag» for å komme fram til resultatet i analysen.

Ut fra dette har vi prøvd å se i glasskula. Det er ikke noen eksakt vitenskap. Vi vet jo ikke hvor mye CO₂-nivået vil synke, men tallene fra 2021 viser at utslippene faktisk økte, så per dags dato er ikke utsiktene gode. Men vi vet ikke hva som vil skje i verdenssamfunnet, så det kan snu. Det er del x-er som ingen av oss kan si noe om. 

Hanne Bryde

Det er økt vind som vil kunne være den største trusselen for liv og helse i Røros kommune. 

Prognosene for hva slags påvirkning klimaendringene har på vind er usikre, men den siste forskningen peker mot at det vil bli mer av det. 

Historien viser at det tidligere har vært flere vindhendelser med store konsekvenser i Røros kommune.

Nyttårsaften i 1988/1989 førte en storm til et trefall på rundt 6.000 kvadratmeter. 

Det var spesielt mye trefall i Gullikstadskogen.

Vinteren 1992 omkom tre personer i en snøstorm da de var på vei til ei hytte ved Fjellsjøen.

I 2003 tok en skypumpe meg seg reklameplakater og en speakerbu på Øra.

Stormen Ivar førte til brudd i telenettet i 2013, noe som blant annet rammet AMK-sentralen i Sør-Trøndelag.

Svært sterk vind og mye snø i februar 2015 førte blant annet til at Femundløpet ble avlyst og flere leteaksjoner.

På vinteren vil kombinasjonen av vind og snøfall være livsfarlig for personer som oppholder seg på fjellet.

Røros kommunes klimasårbarhetsanalyse

Ellers er skog og bygninger med lav kvalitet utsatt ved sterk vind. 

Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet ved alle årstider. 

Nedbørmengden for døgn med kraftig nedbør forventes å øke med omtrent 20 prosent fram til neste århundre.

Økt luftfuktighet vil i særlig grad påvirke trehusbebyggelsen i bergstaden.

Det vil kunne redusere treverkets bestandighet, gi hyppigere råteskader, og gi enkelte sopparter mer optimale livsvilkår.

Dette er noe vi allerede ser konsekvensene av på eldre bygg i rørosregionen. Vi antar at det vil kunne føre til en del økte kostnader.

Røros kommunes sårbarhetsanalyse

Riksantikvaren har allerede satt i gang et prosjekt for å se hva slags konsekvenser klimaendringene har på kulturminner. På Røros er en rekke bygg med i prosjektet.

Det er viktig å være oppmerksom på hvor sårbar kulturarven er for klimaendringer, hvilken risiko kulturarven er utsatt for, og hvilke tilpasninger som kan gjøres for å motvirke eventuelle effekter forårsaket av klimaendringer.

Røros kommunes sårbarhetsanalyse

Når det gjelder økt nedbør, har Røros en spesiell utfordring som kan bli en av de største miljøtruslene i rørosregionen.

Nemlig gruvedrifta, som allerede har gjort flere vassdrag sterkt forurenset av giftige metaller og metallutfellinger.

Spesielt er forurensingsbelastninga på Orvsjøen og elva Orva høy. Her er forholdene ikke levelig for fisk og for det meste av akvatisk liv. Det er også en betydelig påvirkning i Hittervassdraget.

Hvis det blir mer nedbør, så er det større sannsynlighet for at forurenset grunn, som i dag er litt isolert, kan begynne å bevege på seg. Og det er ikke bra. Det har implikasjoner langt utenfor kommunen vår også.

Hanne Bryde

Når det kommer til flom, gir Røros sin beliggenhet mindre potensielle vannmengder og forholdsvis lav fart i de fleste vassdrag. 

Dermed blir det også en lavere risiko for skader av økte vannmengder her enn andre steder.

Historien viser dog at konsekvensene kan være dramatiske og store ved en 200-årsflom.

Dette bildet er fra vårflommen i mai 1934, da vannmassene i Hitterelva grov ut grunnen under fjøs og uthusbygninger i Proviantskrivergården i Bergmannsgata.

Flommer både sommer og vinter, isgang og kraftige regnskyll representerer også en trussel mot forbygninger ved Hitterelva, gatelegemer og fundamentering av hus. Flom og andre ekstremværhendelser kan også medføre ødeleggelse av damkonstruksjoner, utrasinger i gruvelandskapene og ødeleggelse av historiske veifar.

Røros kommunes klimasårbarhetsanalyse

Områder langs Glomma ved Rørosgård og Sundet er utsatt for flom og står i dag ofte under vann under snøsmeltinga.

Ved ekstremnedbør er det dyrket jord som antakelig vil ta størst skade. Det kan også vaske ut næringsstoffer i landbruksjord og forurense elver.

Mer kraftig nedbør stiller større krav til håndtering av overvann, avløpsnett og renseanlegg.

I dag har kommunen et lite utbygget overvannsnett og uten overvåkning, noe som gjør oss sårbare i kritiske situasjoner. 

Røros kommunes klimasårbarhetsanalyse

I Trøndelag beregnes det at snøsesongen vil bli opptil to til tre måneder kortere fram til år 2100. 

Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen.

Høyereliggende fjellområder kan få økende snømengder fram mot midten av århundret. Etter dette forventes det at økt temperatur vil føre til mindre snømengder også i disse områdene, bortsett fra enkelte høyfjellsområder. Det vil oftere falle regn på snødekt underlag, som kan øke faren for våtsnøskred i skredutsatte områder.

Røros kommunes klimasårbarhetsanalyse

Det er registrert to hendelser med snøskred i Røros. I 1985 omkom 58 reinsdyr i et skred i Grådalen. I 1988 omkom to personer i en skredhendelse ved Vauldalen.

Antall snøskred utløst av skiløpere viser en økende trend på landsbasis for snøskred. Selv om Røros har få skredutsatte områder vil sannsynligheten for slike skred forventes å øke da det er flere som ferdes på toppturer og oppsøker skredfarlig terreng.

Røros har få områder med fare for fjellskred, og sannsynligheten for jord- og flomskred er også liten.

Vi har sammenlignet oss med en del andre kommuner, og det er stor forskjell på utfordringene til kommunene. For eksempel har Holtålen Svølgja med skredfaren der, og store deler av Trondheim sentrum er bygd på kvikkleire. På Røros er vi skånet for slike hendelser. 

Hanne Bryde

Hvis klimaendringene ikke stopper, er sommertemperaturen i Sør-Trøndelag beregnet til å øke med omtrent fire grader om sommeren og 4,5 grader om høst, vinter og vår fram mot år 2100. 

Temperaturøkningen blir trolig større i indre strøk enn i kystområdene.

Det betyr at vekstsesongen vil øke med en til tre måneder, mens på vinteren vil dager med svært lave temperaturer bli sjeldnere.

Selv om sommernedbøren i Sør-Trøndelag forventes å øke, vil snøsmeltingen foregå tidligere, og fordampningen øke både om våren og sommeren. Dermed er det sannsynlig at man kan få noe lengre perioder med liten vannføring i elvene om sommeren, og lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvannsunderskudd.

Røros kommunes sårbarhetsanalyse

Dette vil først og fremst ha konsekvenser for ytre miljø, som inkluderer biologisk mangfold, landbruk og matsikkerhet. Her er graden av konsekvens satt til alvorlig. I analysen trekkes tørkesommeren 2018 fram som et eksempel.

Mangelen på langvarig nedbør kombinert med høye temperaturer gjorde at vannet ikke trengte langt nok ned i jorden eller fordampet, noe som bidro til at jord og bekker tørket ut og at grunnvannstanden og vannføringen ble rekordlav.

Røros kommunes sårbarhetsanalyse

Økt tørke vil kunne gi økte kostnader i landbruket. 

I tillegg kan varme sommere gi skader på maling på bygninger i Røros sentrum.

Økte temperaturer kan også gi noe økt sannsynlighet for skogbranner mot slutten av århundret.

I analysen trekkes det fram at de langsiktige konsekvensene på liv og helse av klimaendringene til nå har vært lite undersøkt og beskrevet.

I en rapport fra 2018 fra Folkehelseinstituttet omtales flere risikofaktorer og konsekvenser av økt temperatur og økt nedbør for liv og helse.

Blant disse er mer sykdom og negativ helsepåvirkning nevnt, på grunn av økt eksponering av virus, bakterier, parasitter og miljøgifter.

For ytre miljø kan langsiktige konsekvenser være et endret biologisk mangfold.

Dette er mulige, direkte konsekvenser av klimaendringer på Røros. Klimasårbarhetsanalysen tar for seg flere sider enn disse, slik som indirekte konsekvenser og hvilke utfordringer og muligheter som ligger i å stille seg om til et nullutslippssamfunn.

Hele klimasårbarhetsanalysen kan du lese her.

– Hva tenker du om framtida etter å ha jobbet med dette? Blir du...

– Om jeg blir skremt? Både ja og nei. Jeg blir ikke så følelsesmessig berørt som jeg kanskje ble før. Nå er det en slags aksept for at vi er der vi er. Jeg tror den beste måten å få folk med og skape engasjement rundt klimatiltak ikke er ved hysteri, stress og uro, men ved å ha en rolig og realistisk tilnærming, og skape positivitet rundt tiltak, sier Bryde.