[Nettavisen]: Finnes det navn som er så rare eller stygge at de ikke godkjennes?
Ifølge navneforsker Ivar Utne er svaret utvilsomt «ja».
– Jeg har vært borti veldig mange navn. Det har blitt veldig liberalt dette her, man regner med at folk vet sitt eget beste når de etterlates med et slikt valg, forteller Ivar Utne.
Han er navneforsker ved Universitetet i Bergen.
Hvert år får Folkeregisteret cirka 50–100 underlige navneforslag fra folk over hele Norge. Rundt halvparten av disse avslås.
Disse navnene er ikke lov
Det som ikke er mulig å bruke er for eksempel banneord, titler (som Konge eller Prinsesse), medisin- og sykdomsnavn, eller fornavn som etternavn og etternavn som fornavn.
Man kan sammenfatte det på en veldig enkel måte: Det er ikke lov med navn som kan gi negative assosiasjoner.
– Det er navn som er til vesentlig ulempe for bæreren eller av hensyn til samfunnet eller folk rundt personen, forteller han.
Saken fortsetter under.
Ville kalle datteren for «Diaree»
Søknadene Utne får på sitt bord dreier seg i stor grad om voksne folk som vil endre navnet sitt.
Det er likevel noen få tilfeller av foreldre som ønsker å gi barnet sitt et noe uvanlig navn, og ofte kan det være utenlandske navn som betyr noe annet på norsk.
– For mange år siden fikk Folkeregisteret en søknad fra et utenlandsk par som ønsket å kalle barnet for «Diaree». Grunnen var at de ikke kjente til hva dette betød her i Norge, og i landet de kom fra var det trolig et navn.
– De ble forklart betydningen og at dette ikke ville være så lurt, og det hadde de forståelse for. De fant heller et annet navn, forteller han.
Er Fita og Kukka innafor?
Aune har i en årrekke behandlet de drøyeste og mest uvanlige navneforslag, og forteller om et fenomen han kaller mandagssøknader.
– Da har man vært i lystig lag i helgen og kanskje har det blitt en utfordring eller man har funnet ut at man skal teste grensene, så sender de inn en søknad, humrer forskeren.
Saken fortsetter under bildet.
Han forteller at navnene kan være av ulik karakter, men at noen skiller seg litt ekstra ut.
– Alt man kan tenke seg av navn på mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, eller varianter av det, har det blitt søkt om. Slike søknader er som oftest for moro skyld og blir ofte trukket tilbake mens de er til behandling, eller hvis de mot formodning blir godkjent, forteller Utne lett humrende.
De mest vriene sakene gjelder navnebytte for navn som har en betydning i opprinnelseslandet, og en helt annen betydning i Norge.
– Så vet vi at for eksempel både Pekka og Kukka er finske navn, og Fita er en variant av navnet Josephine. Det er da det blir vanskelig, fordi det er navn som faktisk finnes dokumentert bruk i andre land, selv om vi har andre assosiasjoner til den type ord her i Norge. Da kan man svare søkeren og opplyse om dette og si at det kanskje ikke er så lurt. Da pleier det å ikke bli noe problem.
Saken fortsetter under bildet.
Har Batman som mellomnavn
I Norge er det utvilsomt mest vanlig å legge til et uvanlig navn som mellomnavn. Det er få som endrer hele navnerekken.
– Jeg husker en togentusiast fikk ta fornavnet Tog, og en med Flytitter som mellomnavn. Det har vært et par med Hallelujah til mellomnavn og Kola-automat med 'K' og en Mari som ville hete Dubedåre, forteller Utne som kun har lov til å oppgi navn han vet har vært omtalt i pressen av personene det gjelder.
– Akkurat nå finnes det seks personer som har Batman som mellomnavn i Norge, legger han kvikt til.
Noen ganger kan det også være litt finurlig:
– Folkeregisteret fikk en søknad om mellomnavnet«Gudergod». Så finnes det flere bibelske navn, og Tobias er et slik hvor betydningen av navnet er Gud er god, så de betyr det samme. På denne måten vil navnet «Gudergod» gjøre at betydningen kommer mer opp i dagen. Den ble godkjent, forteller han.
Saken fortsetter under.
Får spørsmål hele tiden: – Det er bare tull
At dyrenavn er forbudt å ta som navn i Norge kan se ut til å ha blitt en myte. Er det egentlig slik at navn som Torbjørn og Ulv ikke er lov?
– Dette er et spørsmål jeg får veldig ofte, og det er bare tull. Det oppsto nok under en rundspørring blant prester tilbake i 1742, og etter hva jeg har funnet ut sa kun seks av prestene nei til at man ikke kunne gi unger navn etter hedenske guder og ville dyr. Det var likevel mange som fikk slike navn den gangen, så jeg vet ikke hvor utbredt dette var, forteller han.