På bussen fra Os skole satt elevene med buff foran øynene. Den eneste opplysninga som ble gitt, var at de skulle til en plass som ikke ligger i Os kommune.

Etter litt villedende omveier, fikk første gruppe gå av ved bommen ved parkeringsplassen til Mølmannsdalen. De ble geleidet ut med buffen fortsatt foran øynene. Etter et par hundre meter innover veien, fikk elevene ta av buffen.

Ulike veier til felles mål

Da var det ikke anna enn skog å se, og veien som skulle gås på. Heller ikke noe skilt eller annet var til hjelp for å få en pekepinn på hvor man befant seg. Elevene fikk beskjed om å følge denne veien, fram til ei stor, nedlagt seter.

Avstanden til denne setra er litt over tre kilometer, og der måtte alle vente til ny beskjed kom.

Neste gruppe ble kjørt til Skjevdalen og satt av på samme måte. De måtte følge veien i litt over tre kilometer, og fikk samme beskjed om å vente når de kom fram til ei nedlagt seter. Tredje gruppe ble kjørt tilbake igjen til parkeringsplassen ved hengebrua.

Her ble de geleidet av lærer bort fra veien med buffen på; til de ikke så noen vei eller biler. Elevene ble fulgt over hengebrua og inn på "riktig" sti. Samme beskjed ble gitt.

Denne gruppa ble utstyrt med kart og kompass, der den enkleste stien var markert. Etter en og en halv time fra starten ved Os skole, var alle samlet ved gårdstunet på Mølmannsdalen.

Der ble det en god oppsummering av hvordan de tre turene forløp, før historier fra gården og traktene rundt ble fortalt elevene.

Bading i solformørkelse

Etter frokost neste dag gikk ferden på naturstien over eggene. Det ble bading i Rismosjøen under solformørkelsen, før elevene kom fram til parkeringsplassen hvor minibussen ventet.

Å komme ut på tur i fint vær, og føle seg fri for skole og føle at over et år med koronarestriksjoner holder på å slippe taket, var en grei avslutning på skoleåret!

Os skole har mange læringsrom utenfor det tradisjonelle, firkantede klasserommet.