I år 2000 var det 68,539 jordbruksbedrifter i Norge (kilde: SSB). Hvert år siden har staten og jordbruket selv sørget for at en viss prosentandel av disse brukene har forsvunnet - og i dag er det 38,076 igjen (2021)

30,463 er borte, altså. I denne perioden er 4 gårdsbruk lagt ned, altså - HVER DAG!!

Statens mål med dette har selvsagt vært å produsere mat til en lavere kostnad, mens jordbruket har tenkt at det blir færre å dele de statlige tilskuddene på.

Ifølge tall fra OECD utgjorde den totale støtten til jordbruket i Norge 1,435 av BNP i år 2000. I 2021 utgjorde denne støtten 0,676 av BNP. Mer enn en halvering, altså. 53% for å være nøyaktig.

Støtten til jordbruket har også gått ned i de andre OECD-landene, men her er nedgangen bare 42%.

Så hvem har «vunnet»? Staten eller jordbruket? Eller forbrukerne, kanskje? For dette skulle også gi oss billigere mat!

Er det noen som har merket noe til det?

Det har gitt dagligvarekjedene lavere innkjøpspriser, men de gir seg aldri på pris. Som vi vet.

Hvis Norge fortsetter i samme takt som til nå vil det i 2040 være mindre enn 9,000 gårdsbruk igjen i landet vårt. Og da hjelper det fint lite med festtaler som lover oss landbruk over hele landet, økt selvforsyning og styrket matberedskap. For ikke å snakke om lønnsom og bærekraftig norsk matproduksjon.

Da er disse bare tomme ord.

Og de ordene er de farligste! For da sitter vi igjen med en matproduksjon som er til forveksling lik all annen matproduksjon i verden. Og hvorfor skal vi gidde å bruke penger på det?