Tommelen funker jo, så da bestemte jeg meg for å virkelig sette pris på at jeg har hånda og tommelen i behold. Det høres så klisjé ut, men det var på grunn av ulykka at jeg satte pris på det. Nå skal jeg bruke den, tenkte jeg, og da begynte jeg å male.

Og så er det noe med å bli eldre og se hvor fort tida går. En må virkelig gjøre det en har lyst til før det er for sent.