Gå til sidens hovedinnhold

To hunder døde under Femundløpet

Artikkelen er over 9 år gammel

Den ene av hundene tilhørte Emil Inauen fra Folldal Trekkhundklubb.

- Inauens hund falt om i spannet og var død umiddelbart, forteller sjefsveterinær for Femundløpet, Ingrid Wiik Haugbjørg.

Hunden døde brått mellom Tolga og Røros søndag 5. februar 2012, cirka 35 kilometer etter Tolga sjekkpunkt.

Vet ikke årsaken

Hunden som døde var stor, sterk og godt voksen.

- Han var godt muskelsatt, hadde spist godt, var ikke dehydrert og hadde heller ikke frostskader. Så vi vet rett og slett ikke hva som er skjedd, fortsetter Wiik Haugbjørg.

Hunden er nå til rutinemessig obduksjon, og Wiik Haugbjørg venter å få svar i løpet av uka.

- Ingenting tyder på at Inauen er å klandre for at hunden døde, understreker sjefsveterinæren.

Tungt

For Emil Inauen, som ble nummer fire i 600-kilometersklassen, var det tungt å miste hunden.

- Denne hunden har fulgt meg i mange år, helt fra han ble født, sier folldølen fra Sveits.

- Vi investerer så mye tid og omtanke i hundene våre, så det er veldig vondt å miste en. Nå venter vi på obduksjonsresultatene for å få svaret på hva som har skjedd, sier Emil Inauen.

Hundekjører ble syk

Den andre hunden som døde tilhørte en erfaren kjører i F400-klassen. Natt til tirsdag ble mannen og spannet hentet av sikkerhetsteamet på fjellet mellom Tolga og Røros. Mannen var blitt syk og var ute av stand til å ta vare på seg selv og hundene. En av hundene var altså død.

- Her har vi ikke fått rede på hva som er skjedd. Det vi vet er at føreren ikke klarte å ta hånd om seg selv og hundene, sier Wiik Haugbjørg.

Også denne hunden er som standard prosedyre sendt til obduksjon. Resten av spannet ble tatt hånd om av veterinærteamet og har det bra.

- Alltid en viss risiko

- Å miste en hund i forbindelse med et løp er alle hundekjøreres skrekk, sier Olov Grøtting, medieansvarlig for Femundløpet 2012.

Samtidig understreker både hun og veterinær Wiik Haugbjørg at hundedødsfall under slike krevende løp kan forekomme.

- 1900 hunder var i aksjon under Femundløpet. Med så mange hunder vil man aldri kunne sikre seg mot for eksempel akutt hjertesvikt. Som i all annen idrett, er det også i hundekjøring alltid en viss risiko for akutte dødsfall, sier veterinær Wiik Haugbjørg.

Enkelte frostskader

Ifølge Grøtting og Wiik Haugbjørg står sikkerheten til fører og hunder i høysetet under Femundløpet, som i år hadde 19 veterinærer fra hele verden til stede under løpet. I år, da kulda etter hvert krøp helt ned i rundt 40 minusgrader i Femundstraktene, var veterinærene ekstra på vakt mot frostskader.

Sjefsveterinæren forteller at en del hunder hadde tendenser til frostskader, men at de ble behandlet og ble bra igjen underveis.

Av 149 spann som deltok i løpet i 400- og 600 km-klassen brøt 65 underveis.

- Noen av dem fordi de innså at de ikke hadde kompetanse til å ta seg godt nok av hundene sine i den strenge kulda. Og da er det helt riktig å bryte. Jeg vil likevel påpeke at så lenge man passer på hundene, tåler de kulda meget godt. Derfor opererer man heller ikke med noen kuldegrense for langdistanse hundekjøring, sier Wiik Haugbjørg.

Kulda ikke årsak

Skulle det vise seg at et hundedødsfall skjer fordi føreren ikke har skjøttet dyra godt nok, er det en sak for juryen.

- Juryen vurderer i slike tilfeller eventuell utestengelse eller andre sanksjoner, forteller Wiik Haugbjørg, som understreker at ut fra det veterinærene kunne vurdere på stedet, var ikke kulda årsaken til at de to hundene mistet livet under årets Femundløp.