– Samenes møte med bosettings- og landbruksekspansjonen artet seg delvis som samarbeid og gjensidige ytelser av varer og tjenester. Men et omfattende materiale viser at møtet også var preget av konflikt og delvis av vold på 1700-tallet og i første halvdel av 1800-tallet. I sørsamisk område er sammenstøt mellom samer og nordmenn dokumentert allerede på 1600-tallet, og begrepet «finnjaging» er godt kjent.
Det skriver Sannhets- og forsoningskommisjonen i sin rapport. I fem år har kommisjonen undersøkt konsekvensene av fornorskningspolitikken som norske myndigheter førte mot nasjonale minoriteter.
Rapporten på drøye 700 sider inneholder blant annet historie og bakgrunn for fornorskninga, og hvordan den samiske befolkninga i rørosområdet er blitt behandlet er behørig omtalt.
– Det sitter fortsatt i å bli sendt langt bort som sjuåring
Kobberverket, landbruksvekst og fordriving av reindriftssamer
Etableringa av kobberverket på Røros har fått plass i rapporten.
– Etableringen av kobberverket i Røros i 1644 medførte vekst i landbruket i området, og bøndene tilegnet seg reindriftssamenes trøplasser og fordrev reindriftssamene, står det i rapporten.
På 1790-tallet meldte reindriftsfamilier ved Riasten i Holtålen fra til myndighetene om tyveri og trakassering. Forfatter av boka "Gåebrien sijte - en sameby i Rørostraktene", Sverre Fjellheim, er en av informantene til kommisjonen. Han skriver at konfliktene mellom samer og bønder skjerpes mot slutten av 1700-tallet.
– I 1794, for eksempel, oppsøker noen ålbygger samene oppe ved Riasten i et forsøk på å fordrive dem fra området ved å blant annet brenne gammene deres og å ta fra dem kobberkjelene – som de trengte for å yste ost. Dette gjentar seg sju år senere. Denne gangen var også lensmannen med og «begjenget samene med hug og slag», som det heter i kildene, opplyser Fjellheim til kommisjonen.
Sannhets- og forsoningskommisjonen
Sannhets- og forsoningskommisjonen ble oppnevnt av Stortinget i 2018 for å granske fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. I 2019 innfortolket kommisjonen skogfinnene i mandatet.
Mandat til kommisjonen var:
- Gjøre en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
- Undersøke virkningene av fornorskingspolitikken. Kommisjonen skulle se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner og undersøke betydninga av fornorskinga frem til i dag.
- Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.
Kommisjonen ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av elleve andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget. Kommisjonens rapport ble framlagt for Stortinget 1. juni 2023.
Overfalt av bevæpnede bønder fra Os og Dalsbygda
Kommisjonen skriver at voldsbruken i det sørsamiske området kulminerte ved Dalbusjøen i Os i 1811.
– Da [ble] fire samiske reindriftsfamilier og deres reinflokker overfalt av bevæpnede bønder fra Os og Dalsbygda, som hadde til hensikt å «jage Finnerne bort», skriver kommisjonen.
Rundt 40–50 mann dro til samenes gammer under ledelse av en bonde som hadde utmarksslått i området.
– De fleste bevæpnet med gevær. Overfallet ble midlertidig avbrutt da noen menn fra Røros kom for å ta ut slakt av rein som var i syting hos samene. Men dagen etter kom bøndene tilbake og beslagla hele reinflokken. En av samene, Zacharias Nilsen, fulgte etter og klarte å ta tilbake om lag 120 dyr, men ble skutt etter, ei kule gikk «igjennem Skjødet af hans Kjole».
Ble fradømt bruksrettighetene til området
Sammen med to andre drev Nilsen dyrene tilbake til gammene og fulgte sporene etter reinflokken mot Dalsbygda.
– Nærmere 400 rein hadde blitt slaktet. For samene var dette en katastrofe. Under et avhør uttrykte de bekymring for å dø av sult i løpet av vinteren. Prosten på Plaassje/Røros sendte en henvendelse til myndighetene i Trondheim/Tråante om støtte til de fire familiene og fikk positiv respons i form av tjue tønner bygg. Også året etter fikk prosten tilsendt korn til familiene.
Saken ble anmeldt og kom for retten. Der forklarte lensmannen at samene var der ulovlig. Rettsprosessen tok tre år, og lensmannen og 37 personer ble dømt til å betale samene erstatning i tillegg til saksomkostningene.
– Av erstatningsbeløpet gikk om lag en femtedel til de fastboende som hadde hatt sytingsrein i flokken. Til tross for at samene ble tilkjent erstatning i rettssaken, ble de fradømt bruksrettighetene til området, og reindriftssamene måtte gi opp disse områdene. Videre ble det gjennom hele 1800-tallet anlagt nye setrer i samiske områder ved Riasten og mellom Søosen og Riasten, står det i rapporten.
– «Finnjagingene» er eksempler på grov urett mot den sørsamiske befolkningen. Fortellinger om disse arealkonfliktene mellom samer og «bumenn» har holdt seg levende i samiske samfunn gjennom generasjoner, ikke minst i sørsamisk område, står det videre.
