– Tilbudet er lite, og det er dårlig

ORDFØREREN ER IKKE FORNØYD: Ragnhild Aashaug (Sp), ordfører i Tolga, ser at det nye kollektivtilbudet etter 1. juli kan by på store utfordringer for folk i utkantene. Arkivfoto: Tonje Hovensjø Løkken

ORDFØREREN ER IKKE FORNØYD: Ragnhild Aashaug (Sp), ordfører i Tolga, ser at det nye kollektivtilbudet etter 1. juli kan by på store utfordringer for folk i utkantene. Arkivfoto: Tonje Hovensjø Løkken Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Tolgaordfører Ragnhild Aashaug mener kollektivtilbudet etter 1. juli er veldig lite - og veldig dårlig.

DEL

– Hedmark Trafikk satser på å ha et rutetilbud som passer mer med togavgangene, og det er i og for seg bra. Men utfordringen er at tilbudet er veldig lite, og veldig dårlig, sier ordføreren.

Trønderbilene i Nord-ØSterdalen: Glade buss-sjåfører

– Liten vilje

Hun legger ikke skylda bare på Hedmark Trafikk, men snakker også om at regjeringa og fylkeskommunen har vist liten vilje til å satse på et godt kollektivtilbud i distriktene.

Ordføreren mener regjeringa i stor grad har prioritert kollektivtilbud i byene, og at også fylkeskommunen har sagt at de vil satse sterkere på sentrale strøk.

– Vi mener det blir feil strategi. Det er på sin plass å utfordre fylkeskommunen; er dette godt nok? undrer Aashaug.

– Kun skoletransport

– Det vi blir sittende igjen med, er skoletransporten. Før hadde hele Østerdalen bestillingsruter som gikk til togavganger. Dette tilbudet er tatt helt vekk, sier ordføreren, og legger til at det tar tid å få folk til å begynne å reise kollektivt, og at med økt trafikk på Rørosbanen, kunne nok også bestillingsrutebehovet økt.

– Nå blir det slik at de som bor i sentrumsområdene har et tilbud som ikke er aller verst, mens de som bor utenom sentrum kun har skolebussen morgen og ettermiddag, fortsetter Aashaug.

– Bare to dager

– Så skulle vi få Flex i ferietida, og det så bra ut, helt til vi fant ut at det gjelder bare to dager i uka, sier ordføreren.

Hun viser til at miljø og klima har høy prioritet, og at kommunenes planer legger opp til å stimulere folk til å kjøre kollektivt.

– Det blir en utfordring, konkluderer Aashaug.

– I praksis blir det tungt å bo i utkantene, særlig med unger som skal være med på ulike aktivitetstilbud. Vi hadde bestillingsordningen KID, som har vært bra, og mye brukt. Den viser behovet, mener Aashaug.

Hun sier at også eldre vil få problemer.

– Vi som er i yrkesaktiv alder, er mer mobile, og kommer oss dit vi vil. Men hvilken livskvalitet blir det hvis hverdagen blir at en må bruke veldig mye tid bak rattet på å frakte både unger og eldre som ikke kjører sjøl? spør tolgaordføreren.

Hun mener det er viktig at regionen samler seg til et felles opprop.

Folldalsordfører Egil Eide er enig med Aashaug og sier at de som ikke har bil, får utfordringer

Trond Egil er boss over 125 buss-ansatte

- Harde prioriteringer

– De som opplever å få et bedre tilbud vil naturlig nok være mer fornøyd enn de som får et redusert tilbud; det er forståelig, kommenter Anne Karin Torp Adolfsen (Ap), fylkesråd for samferdsel i Hedmark.

Fylkestinget gir rammene som Hedmark Trafikk skal drive etter.

– Vi får dårligere rammer å styre etter. Alle virksomhetene våre må inn og styre etter nye rammer, ettersom vi får en svekkelse på fylkeskommunens budsjetter. Da de blåblå la budsjettet sitt i 2014, ble det slik at vi skal ned med 134 millioner kroner i Hedmark i 2019, forklarer Adolfsen.

På kollektivtilbudet bruker fylkeskommunen om lag 350 millioner kroner årlig.

– 70 prosent går til lovpålagt skoleskyss. Da er det igjen 30 prosent som vi kan bruke på langruter, bybusser og Flex-tilbud ute i distriktene. Om du bor på Tolga eller Finnskogen, så må vi prøve å få til at alle får et kollektivtilbud, fortsetter Adolfsen.

Hun snakker også om KID-tilbudet på Tolga, og sier det var svært godt.

– Vi har med oss erfaringene fra Tolga, og har sett at det funker hvis vi har muligheten.Men pengene var «stutte penger», prosjektpenger, legger hun til.

– Mens vi er på Tolga; skoleskyss morgen og kveld, er det godt nok?

– Jeg skulle gjerne kjørt litt motkonjunkturpolitikk, jeg. Det er ikke artig å oppleve at rammene reduseres. Budsjettarbeid er alltid hard jobbing for å forsøke å opprettholde tjenester.

– Hva med klima og miljø?

– Vi bor i et langstrakt fylke, og det genererer mye transport. Hedmark og andre distriktsfylker opplever store kutt, og pengene går til det en sier er vekstkraftige og robuste områder, sier fylkesråden.

Hun peker på Flex, der store busser erstattes med mindre enheter som kjører når folk har behov, i hovedsak mellom ni og ett på dagen.

–Jeg tror man vil finne folk som har god erfaring med dette tilbudet, sier hun.

Flex ble introdusert i Hamar-området i 2012.

LES OGSÅ:

Helsebuss fra november 

Jarle ratter den siste buss-svingen 

Artikkeltags