Tjønnhagautbygging går videre - men ikke uten politiske betenkninger

TJØNNHAGAEN: Formannskapet går for utbygging av Tjønnhagaen (t.h.), men politikerne tilføyde at prosjektet ikke må sette begrensninger for utvikling av legesenteret. (t.v)

TJØNNHAGAEN: Formannskapet går for utbygging av Tjønnhagaen (t.h.), men politikerne tilføyde at prosjektet ikke må sette begrensninger for utvikling av legesenteret. (t.v) Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Røros kommune skal utvikle eiendommen hvor gamle Tjønnhagaen står til bofellesskap for inntil 10 mindreårige flyktninger med nødvendige ansattefunksjoner.  Det vedtok formannskapet torsdag. Vedtaket innebærer også at kommunen snarest etablerer midlertidig bofellesskap for mindreårige flyktninger i sokkeletasje sydfløy ved Røros sykehjem.

Tjønnhagaen, hvor det var barnehage, foreslås revet. - Skal det rives bare for å rive på grunn av at det gir gunstig finansiering for å bygge nytt i stedet for å rehabilitere? spurte Arbeiderpartiets Anne Grethe Beck Andersen. - Ja, riving og bygging av nytt hus gir høy andel finansiering via Husbanken. En renovering av bygget vil gi kommunen alle kostnader, sa rådmann Tennstrand.

Det var noe poltiske betenkninger i forhold til i forhold til utvikling av Tjønnhagaen, sett i forhold til utvikling av legesenteret. Høyres Mona Waldahl Slettum fikk tilføyet i vedtaket at utvikling av eiendommen Tjønnhagaen, ikke må sette begrensinger for utvikling av legesenteret.

Finansiering med tilskuddsordninger innarbeides i økonomiplan. Til ombygging for midlertidig bosetting i sokkel, sydfløy ved Røros sykehjem, og til riveprosjekt, prosjektering av bofellesskap og oppstart benyttes inntil 3 millioner vedtatt i  et tidligere kommunestyrevedtak.

Bakgrunnen for saken er vedtak i Røros kommunestyre som blant annet sier: - Å bosette minst 5 enslige mindreårige flyktninger i 2016. Å bosette 25 flyktninger i 2017, hvorav minst 9 enslige barn og unge. Røros kommune må vurdere å ta opp lån på inntil 3 mill, for å finansiere kjøp/ istandsetting av flere boliger, f.eks etablering av bofellesskap for enslige mindreårige.

I saksvurderingen peker rådmannen på at enslige mindreårige flyktninger bør oppleve å ha en trygg og god bosituasjon, og ha gode muligheter for aktiviteter og sosialisering. Derfor er beliggenhet en viktig faktor.

- Skole, idrettsanlegg og lignende bør derfor helst være i gå og sykkelavstand. En bør også vurdere hvordan sameksistens med eventuelt andre vanskeligstilte i samfunnet kan oppleves for de mindreårige. I et bokollektiv kan mindreårige med både ulike nasjonaliteter, kjønn og religioner være bosatt, anfører rådmannen.

Artikkeltags