Jerv i Forollhogna: Sprikende meninger, men nå er planen vedtatt

FRA SAMETINGET: Mattias Jåma sitter i rovviltnemnda for Sametinget.

FRA SAMETINGET: Mattias Jåma sitter i rovviltnemnda for Sametinget. Foto:

Sametingets representanter tok nok en gang protokolltilførsel i rovviltnemnda i Midt-Norge. Naturvernforbundet mener fra tilhørerplass at forvaltningsplanen krasjer med naturmangfoldloven.

DEL

Det ble ingen lang debatt da forvaltningsplanen for rovvilt i de midtnorske fylkene Trøndelag og Møre og Romsdal skulle godkjennes. Vedtaket var enstemmig, men Mattias Jåma tok ordet og ba om protokolltilførsel på vegne av seg og Maja Britt Renander. Sametingets folk i nemnda mener det er feil å ta områder ut av forvaltningsområdet for jerv. De er ikke alene om å mene det, selv om flertallet i rovviltnemnda er av en annen oppfatning. Forollhogna har vært tema i mange år.

Jerveforvaltningen: – For meg har Forollhogna har blitt en prinsippsak

– Jeg er i mot omleggingen av jervesonen. Ellers støtter jeg forslaget. Vil gjerne ha det med i protokollen, sa Jåma.

I sin faglige uttalelse sier Miljødirektoratet at å ta ut Forollhogna og Øvre Sunndal som jerveområder ikke er i samsvar med oppdraget som Klima- og miljødepartementet har gitt rovviltregionene. Med oppdraget skal det arbeides for bedre arrondering av forvaltningsområdene for jerv i Sør-Norge, og Oppland har fått jobben med å koordinere regionene for å forbedre forvaltningen av den sørvestnorske jervebestanden. Direktoratet mener dette arbeidet blir vanskeligere når Forollhogna og Øvre Sunndal er ute. Fagfolkene mener også at muligheten for utveksling av individer til og fra den sørvestnorske jervebestanden blir redusert, og at bestandsmålet må nås i et mer begrenset område.

Konkret mener de det vil bli økte konflikter med tamreinnæringen i Trøndelag.

Mange tilhørere

Folk fra flere organisasjoner var på tilhørerbenken på møtet som fant sted på Røros nylig. Rørosingen Rune Kurås fra bonde- og småbrukarlaget var én av dem. Han er ikke blant dem som jubler for at nordsiden av Forollhogna ikke skal være jerveområde lenger. På sørsida i Hedmark har det lenge vært slik at det ikke skal yngle jerv.

Kurås mener trykket av rovdyr vil bli for stort i andre deler av Midt-Norge når jerveområdet nå krympes.

– Det vil starte med Nord-Trøndelag, og problemene vil bre seg sørover etter hvert, er hans hjertesukk til Retten etter møtet.

– Vi må fordele trykket. Terrenget har ikke forandret seg, og ynglingene har ikke forandret seg. Ingenting tilsier at Forollhogna blir tapsfri, sier han, og legger til at Oppdal er en kommune med store tap til jerv, til tross for at den ligger utenfor yngleområdet.

Kurås mener det er mulig å leve med jerven - om den fordeles rett, som han sier.

– Men alle ser ut til å ha glemt at vi skal være solidariske med hverandre, legger han til.

Fornøyd leder

Nemndleder Gunnar Alstad er fornøyd med at Forollhogna er ute, og sier det i sum blir færre sau på beite i jerveområder.

– Vi ordner dessuten en grensekonflikt med Hedmark. Dette har vi diskutert siden 2009, kommenterer Alstad.

– Det blir jerv i Forollhogna framover også, men det blir lettere å få tatt den ut, mener han. Han tror på den skadebaserte forvaltningen han sier forvaltningsplanen legger opp til.

– Det er viktig å få denne nye forvaltningsplanen, som vi har jobbet med i nesten to år. Det er delte meninger, ja - og en av de største utfordringene er at vi har ansvar for flest rovdyr, pluss at vi har sau fra kysten og til svenskegrensa, og tamrein. Innenfor dette skal vi drive tydelig soneforvaltning. Tamreinen er ute hele året; den kan ikke gjerdes inn. Og da må vi få tatt ut skadedyr, fortsetter Alstad.

Nemnda vil ha egne retningslinjer for forvaltning av rovdyr i kalvingsområdene til tamreinen.

Ser på skadefelling

Skadefelling var tema for dialogmøtet i forkant av vedtaksmøtet på Røros. Alstad sier skadefelling blir et tema for nemnda framover.

– Vi vil jobbe opp mot departementet for å få flere virkemiddel for å ta ut skadedyr, sier Alstad.

Statistikken viser at bare en liten del av skadefellingsforsøkene ender med at skadegjøreren blir felt.

Seniorrådgiver Kjell Vidar Seljevoll hos Fylkesmannens miljøvernavdeling i Trøndelag sier de skal se nærmere på skadefellingene fram mot nemndmøtet i mai. Han bekrefter lav felling på barmark, og sier det går noe lettere på snø.

Natuvernforbundet protesterer

Også Naturvernforbundet overvar møtet i rovviltnemnda. De varsler at de vil ta opp med Klima- og miljødepartementet at de mener nemnda ikke retter seg etter naturmangfoldloven. De vil be departementet foreta en gransking, og sende saken tilbake til ny behandling i nemnda.

– Det finnes ikke på noen måte en tilstrekkelig vurdering av loven for de punktene i planen der det er vesentlige endringer fra gjeldende plan, står det i et skriv som forbundet delte ut før møtet. Forbundet peker særlig på endringene i prioritert område for jerv i Forollhogna og Øvre Sunndal.

– Vi mener manglende vurderinger etter naturmangfoldloven er så vesentlige at vedtaket av forvaltningsplanen er ugyldig på disse punktene, uttaler Naturvernforbundet.

Til Retten sier Øystein Folden, som er leder i forbundets lag i Møre og Romsdal, at de helst ser at jerven eter villrein i Forollhogna.

– I den grad reinen der kan regnes som vill, legger han til.

– Men hva med all sauen i Forollhogna?

– Det er storfe det er mangel på i Forollhogna, ikke sau, sier Folden.

Han ser gjerne at jerven sprer seg sørover til områder som Hardangervidda.

– Økosystemer behøver rovdyr; det er naturstridig å være uten rovdyr, mener han.

Kurås sier han kan forsvare storfe i Forollhogna, men i reinbeiteområder har han liten sans for Naturvernforbundets tanker om omstilling fra sau til storfe. Han sier det vil bli for tøft for reinen.

Vil ta jerven ut av Forollhogna

– Forollhogna må forbeholdes beite

Flertallet ber om nytt jervevedtak

Ba om tiltak, får ikke svar

- Tamreinen taper igjen

Artikkeltags