(GD) – Det er svært bekymringsfullt. Dette er jo syke mennesker som får dobbelt så lang reisevei til et sykehus som ikke har så mange funksjoner som sykehuset i Lillehammer, sier Therese Renaa til Gudbrandsdalen Dagningen.

Hun har vært kommunelege i Sel, men har nå permisjon og arbeider som fastlege.

Enkelte ganger tidligere har det også vært problemer med å ta imot pasienter på Lillehammer, blant annet i forbindelse med influensaperioder når pågangen har vært ekstra stor.

Men nå skjer dette svært ofte.

Siden 22. juli har Sykehuset Innlandet sendt 11 varsler om «endring i pasientflyten», som i praksis betyr at indremedisinske pasienter fra norddalen sendes til Tynset.

Varslene er knyttet til fem separate perioder med varierende lengde fra ett døgn og opp til en uke. Pasienter fra norddalen har vært omdirigert til Tynset 16 dager i løpet av to måneder.

Svært uheldig

– Dette har bekymret meg ganske lenge og det er svært uheldig. Det er vanskelig å forstå at våre innbyggere skal ha dårligere tilgang til helsehjelp enn andre. At dette kan skje en sjelden gang må vi tåle. Men nå har det skjedd svært ofte. Det er bekymringsfullt at kapasiteten på medisinsk avdeling er blitt så redusert, sier Renaa.

Hun tviler ikke på at de ansatte på sykehuset i Lillehammer gjør så godt de kan. Men med store økonomiske innsparinger blir det for få plasser igjen til en befolkning med så stort antall eldre.

Følger med

Dette er et tema som opptar både kommunelegene og de andre legene i norddalen og er også blitt diskutert i kommunelegenes samarbeidsforum.

– Vi diskuterte dette på vårt siste møte. Det fører jo til at pasientene får lengre reiseveg. Den er lang nok fra før så dette er vi ikke særlig glade for, sier Kristine Stuedal på Lesja som er leder for kommunelegeforum.

Foreløpig følger de med på utviklingen og hun sier at de må bare forholde seg til meldingene de gjentatte ganger har fått om endret pasientflyt.

I forbindelse med utredningene om Mjøssykehuset og ny sykehusstruktur ble det presentert som en mulighet at Nord-Gudbrandsdalen i framtida skal inngå i opptaksområdet for sykehuset på Tynset.

Tilbakemeldingene fra politikerne var så krystallklare at styrelederen i Helse Sør-Øst, Svein Gjedrem, skrinla ideen forholdsvis raskt.

Tydelige meldinger

Meldingene er ikke mindre tydelige nå.

– Dette må vi følge opp. Vi ønsker ikke på noen måte at Tynset skal være vårt førstevalg og vårt nærsykehus. Det er svært lang reise. Først over Dovrefjell, ofte i styggevær. Og vegen gjennom Folldal er ikke egnet for folk i ambulanse enten de kjører fort eller sakte, sier lederen i regionrådet i Nord-Gudbrandsdalen, Bjarne Eiolf Hole.

I kommunestyret i Lom er også politikerne bekymret for bemanningssituasjonen på sykehuset i Lillehammer. På tirsdagens møte var dette et tema.

Vanlig opplegg?

I drifts- og utviklingsrådet for lokalmedisinsk senter på Otta er det også stilt spørsmål om det nå blir vanlig med inntaksstopp og bruk av sykehuset på Tynset i tida framover. Det framgår av referatet at Sykehuset Innlandet ikke vil bruke uttrykket «inntaksstopp», men at dette må forstås som et «behov for å justere pasientflyten mellom sykehusene».

Målet er at det ikke skal være slik, men at det kan bli slik i gitte situasjoner.

Det kom også fram på møtet i begynnelsen av september at det er stor frustrasjon over at Lillehammer kommune ikke kan ta imot utskrivningsklare pasienter. Det rammer norddølene som da må reise til Tynset eller Oslo. Dette skal følges opp av regionrådet.

Stort press

Presset på de medisinske avdelingene, og da spesielt situasjonen på Lillehammer, var tema i styret i Sykehuset Innlandet på møtet september. Reduksjon i antall ansatte og sengetall og en økning i antall eldre treffer med full tyngde. Pasientene blir dårligere og en del erfarne medarbeidere slutter fordi arbeidsbelastningen er for tøff.

– Arbeidspresset er ekstremt. Belegget er over 100 prosent og det betyr at man hele tiden må leie inn folk. Det er viktig å forstå hvordan de har det. En eller annen omfordeling må vi klare å få til. Det er ikke mer å skjære ned på, sa en av de ansattes styremedlemmer, Torleiv Svendsen, på møtet.

Han stilte spørsmål om det er andre arbeidsplasser der ansatte ville akseptert at bare snaut halvparten rekker på spise lunsj hver dag, slik medarbeiderundersøkelsene viser.

Så vidt GD forstår er det også sendt advarsler internt til sykehusledelsen om faren for alvorlige hendelser på grunn av arbeidssituasjonen.

– De kjøres knallhardt. Vi må se om vi bruker midlene riktig i forhold til resten av sykehusdriften. Når jeg snakker med ansatte blir bekymringer mine større. Jeg er redd at en alvorlig influensasesong kan gjøre at avdelingene kneler. Vi må se om vi bruker midlene riktig i forhold til resten av sykehusdriften, var budskapet fra nestlederen i styret, Torbjørn Almlid.

Stor belastning

Divisjonsdirektør ved Gjøvik-Lillehammer, Kari-Mette Vika, sier at det har vært svært stor arbeidsbelastning gjennom pandemien, og at tilgangen på vikarer har vært begrenset.

– Dette har medført en ekstra belastning på egne ansatte. Styret er opptatt at vi skal beholde og rekruttere kompetanse på alle våre avdelinger i tiden framover. For å styrke de medisinske sengepostene er det nødvendig å omprioritere ressursene internt i sykehusdivisjonen Gjøvik-Lillehammer. Det er ikke noe økning i de økonomiske rammene. Omprioritering er således en del av divisjonens budsjettarbeid, sier Vika.

Hun bekrefter også at pasienter må sendes til andre sykehus enn det som er vanlig, for eksempel fra Nord-Gudbrandsdalen til Tynset og ikke til Lillehammer.

– Endring i pasientstrømmer på grunn av kapasitetsutfordringer skjer fra tid og annen mellom alle sykehusene i Innlandet. Utfordringen har vært særlig stor på Lillehammer på grunn av mange utskrivningsklare pasienter på medisinsk avdeling, sier hun.

Omstillingene gjennomført

I fjor høst ble det vedtatt å redusere medisinsk avdeling på Lillehammer med 17,5 årsverk og åtte senger. I praksis betyr det at antall legeårsverk skulle reduseres med 9,5. Resten var sykepleiere og hjelpepleiere.

Vika opplyser at de vedtatte omstillingstiltakene ble gjennomført som planlagt, men ble justert noe i ettertid fordi flyttingen av virksomheten fra Granheim til Lillehammer ble utsatt.

– Som del av omstillingsarbeidet i divisjonen ble det utarbeidet et sammenligningsgrunnlag av de medisinske avdelingene i Sykehuset Innlandet, slik at det i dag er tilnærmet lik lege- og sykepleierdekning i forhold til pasientgrunnlaget og opptaksområdet til sykehusene. Det er noen ulikheter fordi det også innen medisin er funksjonsfordeling innenfor noen fagområder, slik at antall plasser og senger i seg selv ikke vil være direkte sammenlignbart, sier Vika.

Stor fart

Denne uken møtes sykehusstyret på nytt. Den økonomiske rapporten de får på bordet viser at divisjonene Elverum-Hamar og Gjøvik-Lillehammer er på full fart mot en minus på henholdsvis 95 og 121 millioner kroner i år. Også i andre deler av driften er det røde tall i prognosene, blant annet psykisk helsevern med 38 millioner.

Dermed er ligger prognosene eller «styringsfarten» for 2021 an til en minus på nærmere 300 millioner kroner.

Men regnskapsmessig kan Sykehuset Innlandet likevel komme ut med et betydelig hyggeligere tall – en minus på 20 millioner som i så fall er 45 millioner dårligere enn budsjettert.