Gå til sidens hovedinnhold

Gauldals-løypa og Pensjonistpartiet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som partinavnet tilsier kan alle lesere anta at vi har en høy gjennomsnittsalder. Det betyr ikke at vi er en utdatert gjeng gamlinger. Tvertimot så har vi levd lenge nok til å se sammenhenger og utviklingstrekk over tid.

Uten sammenligning forøvrig - se til president Biden og hvordan han setter sammen styrings kollegiet sitt - ingen departement ledes uten erfaring. Dette betyr at erfaring verdsettes høyere enn uerfarenhet i det store utland. Innledningen er valgt fordi vi som eldre politikere har opplevd trakassering på grunn av alder i denne saken.

Vi husker godt da de første snøscooterne kom til bygda et sted mellom 1965 og 1975. Snøscooteren ble hilst velkommen som et fantastisk nyttekjøretøy for ut transportering av ved og tømmer fra skog og utmark. I tillegg ga den en miljøgevinst ved å ikke etterlate seg «fotavtrykk» i sårbare landskap.

Årene gikk og velstanden økte. Det var ikke lenger nok at hver mann skulle ha si egen høne som Lars Sponheim uttrykte det. Neida, nå skulle hver mann ha sin egen hytte og egen snøscooter. Behovet for å transportere seg selv og familien til «bolig nr 2» i utmarka økte betydelig. Etter Pensjonistpartiets vurdering er dette nytt påfyll til begrepet nyttekjøring og vi har ingen problemer med det.

Jeg gjentar og understreker at absolutt ingen av Pensjonistpartiets medlemmer har gått i mot en slik type tidsmessig nyttekjøring.

Lanseringen av scooterløyper til fornøyelseskjøring representerte noe helt nytt. Begrepet nyttekjøring ble parkert og vi i Pensjonistpartiet skjønte straks at en endeløs utmark med plass til alle var i ferd med å bli til et areal med ressursknapphet. Det er ingen tvil om at reindrift og friluftsliv er sterkt skadelidende til fordel for underholdningsbransjen.

I formannskapsmøte 17.12.2020 fremmet Pensjonistpartiet følgende protokolltilførsel:

Pensjonistpartiet ønsker ikke å stemme for innstillinga, da det vurderes som fåfengt å få løypa godkjent ut fra den kvalitet som foreligger i saksbehandlinga.

I kommunestyremøte 17.12 2020 fremmet «en omforent bondemakt» et populistisk og ytterliggående forslag om å utvide åpningstiden av løypa fra 01.12.2020 til 25.04.2021.

Ved avstemmingen i kommunestyret ble formannskapets vedtak satt opp mot «bondemakta» sitt forslag. Jeg stemte da med «bondemakta» for å slippe å stemme mot min egen protokolltilførsel i formannskapet. Dette gjorde jeg i visshet om at det er Statsforvalteren som avgjør om vedtaket om Gauldals løypa blir stående eller ikke.

Innkomne klager blir behandlet av kommunestyret i mai 2021. Vedtaket med klagene blir da oversendt Statsforvalteren til avgjørelse. Det betyr at løypa er åpen denne vinteren og så får vi håpe på en endelig avklaring før neste vinter.

Pensjonistpartiet aksepterer fullt ut demokratiets spilleregler og at vi ikke vant fram med våre synspunkter lokalt. Debatten og motsetningene er ført med høy temperatur og tildels vikarierende argumentasjon. Lov om motorferdsel i utmark er nasjonal lovgiving. Ved å vedta lokal forskrift til loven så har kommunestyret merket seg selv som «utkant stakkarer» som trenger unntak fra loven for å ha et liv. Kampen mot Fylkesmannen er også lansert som viktig da embetet oppfattes som en hindring for å kunne bestemme sjøl.

Nå blir det kampen mot Statsforvalteren - noe som ikke klinger like bra. Navnebyttet har ført til at folk bedre forstår hva dette embetet driver med. Blir det et nei vet jeg om et parti som kommer til å spille offerrollen så godt at de blir tildelt en Oscarstatuett - Sjølråderetten og overkjøring av lokaldemokratiet – har gnagsår i øra allerede jeg.

Pensjonistpartiet vil ha et fullverdig liv uansett ja eller nei fra Statsforvalteren.

Kommentarer til denne saken