Gå til sidens hovedinnhold

Gode helsetjenester til alle i hyttekommunene sikres best ved å styrke kommuneøkonomien

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er glad i hyttene våre i Norge. I følge Statistisk sentralbyrå har vi 440 443 fritidsboliger i Norge, det er en økning på 8,3% fra i fjor. Vi bruker dem mer og mer. Tall fra 2015 viser at vi brukte 49 døgn i året på hytta i snitt – og i løpet av de siste 7 årene er det ikke noe som tyder på at tallet er dalende.

Hytteforbudet som ble innført tidlig i koronapandemien satte virkelig fokus på hvordan hyttekommunene er rustet for å ha det overordnede helseansvar for alle som til enhver tid oppholder seg i kommunene. Hytteforbudet kom fordi en var redd for at helsevesenet i hyttekommunene skulle kollapse under trykk av at befolkning er mangedoblet.

Flere av de største norske hyttekommunene får flerdoblet befolkningen sin i helger og i høysesong. Det gjør at en må ha en høyere kapasitet i helsevesenet enn de fastboende skulle tilsi. I Trysil kommune er det for eksempel ansatt 7 flere helårsansatte på legesenter i forhold til hva befolkningstallet alene skulle gitt. I dag er det i all hovedsak kommunen selv, dermed befolkningen, som må finansiere disse ekstra utgiftene.

Det er ingen automatikk i at kommunene med stor fritidsbebyggelse får inntekter som tilsvarer utgiftene. Ekstra utgifter til infrastruktur og helsetjenester må dekkes over ordinære kommunale budsjetter i en stadig strammere kommuneøkonomi. Næringslivet i lokalsamfunn med stor fritidsbebyggelse tjener gode penger, og indirekte tjener selvfølgelig også kommunene på ekstra skatteinntekter. Vi vet derimot for lite om de faktiske utgiftene blir dekket.

Regjeringen har satt ned et utvalg som neste vår skal legge fram en utredning om kommunenes inntektssystem. SV har ved behandling av kommuneproposisjonen støttet at: «Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av utredningen fra Inntektssystemutvalget vurdere lovverket slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes kommunen tjenestemottaker betaler skatt til».

For de store hyttekommunene i Innlandet er dette særdeles viktig. SV er opptatt av at kommuneøkonomien må styrkes for at vi skal tilby trygge og gode velferdstilbud i kommunene i hele landet. Det vil også medføre at vi må se på hvilke kriterier vi skal fordele overføringene fra Staten til kommunene. Vi hilser derfor en grundig gjennomgang av inntektssystemet velkommen. For mange distriktskommuner hvor både næringsliv og bosetning er avhengig av å være et attraktiv reisemål – trenger vi at storsamfunnet er med på å sikre og finansiere gode helsetjenester som er rustet til en økende befolkning som ikke synes på den ordinære befolkningsstatistikken.

Kommentarer til denne saken