– Forundrede grunneiere

JERNBANEOVERGANGER: Grunneierne, Jernbaneverket, formannskap og administrasjon har vært på befaring på Godtlandsfloen. Nå er sikringsplanen lagt på is.Foto: Tonje Hovensjø Løkken

JERNBANEOVERGANGER: Grunneierne, Jernbaneverket, formannskap og administrasjon har vært på befaring på Godtlandsfloen. Nå er sikringsplanen lagt på is.Foto: Tonje Hovensjø Løkken

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

I forrige uke ble det kjent at Jernbaneverket har lagt sikringsplanen for planovergangene på Godtlandsfloen på is. Det forundrer grunneierne.

DEL

– Dette er jo et arbeid som har pågått siden 2010 med masse konsulenter og befaringer så det har helt sikkert kostet en del penger. Da forundrer det oss grunneiere at det bare blir lagt på is, sier Ola Lillemoe, en av grunneierne på strekningen.

Ikke mer enn tre

Jernbaneverket har utredet en plan med to eller tre overganger, mens oppsitterne ønsker fire. Tynset formannskap ønsket også at forslaget med fire eller fem overganger skulle utredes men det ønsket ikke Jernbaneverket.

– Det alternativet som Tynset ønsker at Jernbaneverket bygger har etter vår oppfatning svært høye kostnader og samsvarer ikke med den samlede effekten av tiltaket, sier prosjektleder Åge Sjømark i Jernbaneverket.

– Dette er det litt vanskelig for oss å forstå. Det er ikke billig å bygge veg heller, og med deres forslag må det bygges flere kilometer med veg beregnet for transportkjøretøy, sier Lillemoe.

Det forslaget oppsitterne har sagt seg villig til å gå med på betyr at de ni gårdene går sammen to og to om en overgang.

– Forslaget med fire overganger, pluss den ved Støeng, vil gi meg en ekstrakjøring tilsvarende en tur til Trondheim, jernbaneverkets forslag med to overganger gir meg ekstra kjøring tilsvarene en tur til Kirkenes. Det har jeg ikke tid til i løpet av en sommer, sier Lillemoe.

Lever bra

– Det er dumt Jernbaneverket ikke engang vil være med og utrede vårt forslag, men det er ikke noe vi kan gjøre noe med, sier en av de andre oppsitterne, Morten Øverli, som mener at de kan leve med dagens ordning også.

– Vi får rydde litt mer skog og sørge for bedre sikt så kan vi leve med det slik det er i dag også vi, sier han og det er Lillemoe enig med ham i, med et viktig forbehold.

– Vi har allerede satt opp noen private skilt og også hogget litt skog for å bedre sikten, så for oss er det fullt mulig å fortsette som i dag men det betinger at Jernbaneverket beholder dagens hastighet på 80 km/t og ikke øker den til 130 km/t igjen, avslutter han.

Artikkeltags