I Hurdalsplattformen har regjeringen vedtatt at bønder skal ha samme inntektsmuligheter som andre yrkesgrupper. 

På pressekonferansen mandag understreket utvalgsleder Grytten at de mener bønders inntekt ikke kan sammenlignes direkte med lønnstakeres inntekt siden de er selvstendig næringsdrivende.

Fra talerstolen sa også professoren ved Norges handelshøyskole at bønders totale inntekt er på nivå med andre i samfunnet, men at lite av inntekten kommer fra selve jordbruket.

– Bønder tjener på andre ting enn jordbruket. Det er jobb og annen næringsvirksomhet, sier Grytten.

«Hvis det tas hensyn til medgått arbeidstid og gjennomsnittlig lav avkastning per timeverk i jordbruket, er sannsynligvis de samlede inntektene per time lavere i jordbruksbefolkningen enn hos gjennomsnittet av befolkningen ellers», skriver utvalget i rapporten.

Foreslår endringer

Utvalget foreslår endringer i den såkalte totalkalkylen, som er et sektorregnskap for jordbruket, og å bruke vanlige regnskapsprinsipper og begreper som «driftsresultat» og «årsresultat».

«Utvalget foreslår: (1) å beregne kapitalslitet etter historisk kostnad og benytte nominell rente på gjeld, (2) å inntekts- og kostnadsføre leie av jord- og melkekvote og redusere kapitalen til det aktive jordbruket og (3) å kostnadsføre innleid arbeidskraft og redusere arbeidsforbruket tilsvarende. Utvalget mener det bør vurderes å utarbeide relevant statistikk for leie av melkekvoter for bruk i Totalkalkylen.», heter der i utredningen

Hovedpunktene i utvalgets forslag er å:

  • Modifisere totalkalkylen til å bli mer i tråd med standard regnskapsoppsett og gi et bedre uttrykk for aktive bønders inntekt.
  • Benytte årsresultat før skatt som det relevante resultatmålet og ikke skille mellom resultatets vederlag til arbeid og egenkapital.
  • Benytte gårdsregnskap (skattedata) for å gi uttrykk for variasjon i utnytting av inntektsmulighetene i næringen. Samtidig kan skattedata på grunn av sitt store omfang også gi en pekepinn på inntektsnivå i ulike produksjoner.

  • Forslag til «Hybridmodellen» som kombinerer modifisert totalkalkyle med skattedata som grunnlag for nivåsammenligning for å se på inntektsmuligheter.

Hele den offentlige utredningen om «Inntektsmåling i jordbruket» kan du lese her!

Se pressekonferansen i opptak her:

Ekspertutvalget har vurdert grunnlag for en sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne. Overrekkes til landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) av utvalgets leder, Ola Honningdal Grytten.

– Svarer ikke på viktige spørsmål

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, mener rapporten vil skuffe mange som har ventet på et svar om måten man kan sammenligne bønders inntekt med andre arbeidstakere på.

– Allerede nå ser vi at viktige spørsmål for bondens økonomi svarer ikke Inntektsutvalget ut våre faglig innspill og forventninger. Nå blir høringsrunden viktig, og ikke minst arbeidet opp mot de politiske beslutningene for å finne riktigst mulig måte å måle bondens inntekt på som gir tillit hos alle aktører, sier Gimming i en pressemelding.

Bondelagslederen sier videre at de før neste jordbruksoppgjør vil fortsatt jobbe med å få vedtatt i Stortinget en forpliktende opptrappingsplan for å få stadfestet inntektsmålet om inntekt for alle bønder på nivå med lønnsmottakeren.

– Dette er varslet i regjeringen og Stortinget har også bedt om det, sier Gimming som også er tydelig på at det er avgjørende for landbruket å ha et inntektsmål opp mot lønnsmottakere.

– Det er viktig både for den politiske forpliktelsen til å sikre et nødvendig inntektsløft, og til jordbruksforhandlingene. Landbruket er en politisk næring, og da må vi ha et godt redskap for å måle inntekten til bonden, understreker han.

Bør skille på arbeid og egenkapital

Bondelaget har etterspurt et grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingene, som ifølge dem skal gjenspeile bondens økonomiske situasjon bedre.

– Det er viktig med et riktig tallgrunnlag for å kunne vite bondens inntekt. Selv om det gjøres positive grep, gjenstår noe av det viktigste – det å skille mellom bondens arbeid og egenkapitalen som skytes inn, for å kunne sammenligne mot arbeidstakere. Det må til, og det må gis en fornuftig avkastning på denne egenkapitalen innafor landbrukspolitikken, påpeker Gimming.

– Vi er inne i en sårbar tid med store kostnadsøkninger, og trenger inntekt på nivå med andre grupper for fortsatt matsikkerhet og beredskap, avslutter han.

Rapporten skal nå bli lagt ut på høring i tre måneder. Fristen for innspill er i januar 2023.

– Høringen er en viktig del av arbeidet med denne offentlige utredningen. Jeg ser fram til at alle interesserte går inn i dokumentet, vurderer det som står i rapporten og kommer med sine tilbakemeldinger. Jeg gleder meg til å sette meg grundig inn i rapporten. Det er et spennende arbeid vi skal ta fatt på, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.