Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion.

Kilde: Store norske leksikon

– Vi kan ikke holde på sånn i 2022, sa Therese Johaug lørdag. Da hadde kusina Gyda Westvold Hansen vunnet sesongåpningen på Beitostølen. Et drøyt halvminutt bak dalsbygdingen kom tolgajenta Marte Leinan Lund inn til andreplassen.

Jentene fra Nord-Østerdalen er pionérer i kombinertsporten og enere i sin idrett. Gyda Westvold Hansen skrev historie da hun ble den aller første kvinnelige verdensmesteren i kombinert i Oberstdorf i 2021. Nå går hun og de andre jentene foran i en viktig kamp for kvinners rettigheter i sportsverdenen.

Lørdag figurerte Gyda på bilder i mange medier med påtegnet skjegg i fjeset.

Det var hennes måte å markere motstand med en klar tilbakemelding til Den internasjonale olympiske komité som holder døren stengt for kvinnene i vinterlekene i Italia om drøye tre år.

Mangfold. Likestilling. Likeverd. Vi hører, leser og snakker om det overalt, men får også altfor mange påminnelser om at det slettes ikke gjelder overalt. Bare den siste uka har vi vært vitne til heftige diskusjoner nå når det er klart for avspark i fotball-VM i Qatar og hver og en av oss må kjenne etter: Ofrer vi faktisk timer med TV-tid fordi vi virkelig gjør alvor av å boikotte fotballpampene? For ikke å snakke om debattene, kommentarfeltene, sympatiene og antipatiene etter Atle Antonsens rasistiske ytringer på Bar Boca.

Tidenes mest likestilte?

Så har vi den internasjonale olympiske komité (IOC), som skryter av tidenes mest likestilte OL samtidig som kombinertkvinnene blir holdt utenfor lekene.

Før kombinertrennet lørdag, sa Gyda, med sprit-tusj-skjeggstubber på haka og kinnene, at målet var å få fram at dersom hun hadde sett sånn ut hadde OL i 2026 vært en selvfølge.

Hele feltet markerte også med å lage en X med stavene på start. Det skulle symbolisere «No exception» – ingen unntak. Det gjorde også herrene i sitt renn.

– En kjip kamp, som de må ta. De står på for å få det til, og vi skal støtte dem, sa herrenes vinner Jarl Magnus Riiber.

Av alle idrettene i OL i Milano Cortina i 2026, er altså kombinert den eneste hvor kun herrene får delta. Norges kombinertssjef Ivar Stuan sa før Beitostølen at de ikke har gitt opp å få med kvinnene.

– Dette er litt harmløst og ikke så veldig bråkete eller provoserende, men det viser at vi er uenige. Vi skal fortsette å stå for meningen vår, lovte han til NTB

.

Gjør en forskjell

Tidligere har utstyrsleverandøren Swix initiert en underskriftskampanje for å hjelpe kombinertkvinnene til vinter-OL i 2026, og vi vet at sponsorer og leverandører kan gjøre en forskjell.

For oss som er over gjennomsnittlig glad i avistitler glemmer aldri overskrifta: «Vibeke Skofterud syntes likestillingen var kommet langt. Så kom hun til Vasaloppet.»

Det er ti år siden. I mars 2012, da Jörgen Brink fikk en ny bil i premie etter å ha satt rekord med 16 sekunder i herreklassen i Vasaloppet. Salig Vibeke Skofterud smadret den gamle kvinnerekorden med ni minutter, men mens Brink fikk bil i premie fikk Skofterud bare blomster.

Skofterud klagde ikke på egne vegne men lot seg heldigvis intervjue om saken likevel, og det kom fram at fordelingen at to premier var en sak for arrangøren.

De hadde fått to biler fra Volkswagen Sverige og valgte å sette opp den ene som førstepremie i jenteløpet Tjeivasaen og den andre i det store Vasaloppet. Da dette ble kjent ga VW bort en bil til, og sa at avgjørelsen var soleklar etter diskusjonene som oppsto.

De tenkte sjøl og de handlet på eget initiativ. Verdt å merke seg.

Grønt lys i VM

Kampen om likestilling og et fullverdig konkurranseprogram i de store mesterskapene har pågått i mange år i kombinertsporten. Da FIS ga grønt lys for deltakelse i VM i Oberstdorf i 2021, trodde vi verden var i ferd med å bevege seg framover.

Styret i FIS uttalte i vår at det var en selvfølge at kombinert for kvinner blir en del av OL programmet i 2026, og kongressen sluttet seg enstemmig til det.

Etter en vellykket VM introduksjon i Oberstdorf 2021 med en øvelse, to øvelser i VM i Planica i 2023 og ytterligere en øvelse i VM i Trondheim i 2025, vil det være uforståelig at IOC sier nei, uttalte daværende skipresident Erik Røste, og påpekte at en hel skiverden støtter kampen for å få kombinert kvinner på OL-programmet om knappe fire år.

(En parentes verdt å ta med her er at Røstes etterfølger i jobben er en kvinne, Tove Moe Dyrhaug.)

Nå ligger ballen hos IOC.

IOC har vært svært tydelige på at de ønsker kjønnsbalanse i øvelsesprogrammet.

– Om kombinert skal være med i 2030, er det avhengig av en signifikant positiv utvikling. Spesielt med tanke på deltakelse og tilskuere, sier IOC-medlem Karl Stoss i den forbindelse.

Stoss forteller at det hadde vært lange diskusjoner på møtet til IOC, hvor spesielt kombinertsportens omfang utenfor Europa er noe som har gjort IOC-styret bekymret. I de siste tre olympiske vinterlekene har de 27 tilgjengelige medaljene blitt fordelt på fire land (Norge, Østerrike, Japan og Tyskland), og i en pressemelding skriver IOC at kombinert har hatt de klart laveste seertallene i de siste utgavene av OL.

Pengene rår

Seertallene der altså. Slik som i fotballen, ligger det meste av makta der pengene rår. Kritikken som VM i Qatar har fått for tildelingen, behandlingen av migrantarbeidere, landets frynsete rykte når det kommer til å ivareta menneskerettigheter og lover som rammer homofile, preller av som vatn på gåsa, skal vi tro oppsummeringen fra Infantinos en time lange ene-tale i helga.

Norges oppgave er å dytte Fifa i en demokratisk retning, men oppgaven er tøff. Håpet om at IOC skal snu om kombinertkvinnene, lever også fortsatt. Kampånden er sterk, og det er mange som heier på jentene.

Lørdag sa Gyda Westvold Hansen til Arbeidets Rett at hun var takknemlig for støtten fra konkurrenter i utlandet, de norske herrene, egen ledelse og Swix sin kampanje.

Verdensmesteren fra Dalsbygda vil ha manges øyne på seg framover.

Lørdag viste hun at hun er eslet til noe enda større enn å prestere i sporet og i bakken. 20-åringen tok rollen som frontfigur i likestillingskampen, slik Anette Sagen skrev seg inn i historiebøkene da hun bidro til å få kvinnehopp både på VM- og OL-programmet.

Noen vil si at det handler om mer enn bare kjønn. Det trengs bred rekruttering og at både flere kvinner og flere nasjoner deltar i kombinertidretten, men motivasjonen henger også sammen med å bli utfordret, få muligheter til å konkurrere, utvikle seg og bli lagt merke til.

Gyda fra Dalsbygda vant på Beitostølen og har ikke gitt opp å vinne over IOC heller.

Det må mer enn en sprit-tusj til, men helga viser at det var en strålende start.