Forfatteren Thor Gotaas har begått nok en bestselger, denne gang i samarbeid med tryslingen Roar Vingelsgaard. Tittelen "Norske utedoer" beskriver hva du har i vente i boka, og med utedoer, dasser, hull i ulike former og fasonger fra nær og fjern, kommer til å ligge under mange juletrær over det ganske land.

Boka er en rikt illustrert historie om norske utedoer fra middelalderen fram til i dag. Hva tørket man seg med før dopapirets tid? Hvorfor hang det kongebilder på utedoene? Hvordan var de ulike tradisjonene landet rundt? Og hvorfor varierte størrelsen på dohullene?

Norske utedoer omhandler det seriøse og kuriøse. På 1700-tallet tømte nattmenn doene i byene og ble frosset ut sosialt på grunn av det urene yrket. Utover på 1800-tallet ble hygiene viktigere og førte til flere doer. Før det gjorde befolkningen på landsbygda ofte fra seg utendørs. Utedoens historie belyser både sosialhistorie, kulturhistorie, sosiologi, psykologi, kjønnsroller og fremveksten av et moderne Norge. Norske utedoer løfter fram noe allment og hverdagslig og setter det inn i en større sammenheng, heter det om boka.

Fjellregionen er viet mange sider den også, for eksempel kan du stifte bekjentskap med utedoen på Gammelstu i Vingelen. Det står om setertraktene i Vingelen der 23 gardbrukere hadde mjølkeku på setra i 2017. De aller fleste av dem benytter nok utedo i sommersesongen der.

Rasmusgården på Røros er også med, og der heter utedoen "kåmmår" står det, og den i Rasmusgården ligger ved møkk-kjelleren.

Ingrid Hov Randmæl deler minner om utedo fra oppveksten i Ålen. Kåre Midtdal fra Øversjødalen er kilde til avsnitt om hvordan aviser og blader ga tilgang på fotografier av kjendiser, idrettsfolk og aller helst skiløpere, og at de ble skuffet da byfolka begynte med dopapir og det ble slutt på blad-tilgangen.

Utedofortellingene inkluderer også alt fra en fotballhistorie fra Tynset og skiløperen Per Sætermyrmoen, med en A-lagsspiller for Raufoss som hovedperson til at Reidar Mylius er gjengitt med flere småsnutter fra Dalsbygda.

Den ene handler om fortidas resirkulering. Forfatterne skriver om at det i kaldt vær og om kvelden og natta var enklest å gjøre unna alt inne. framfor å gå ut i snø og kulde.

- I Dalsbygda og andre bygder i Nord-Østerdal er det ekstra kaldt om vinteren. Det var surt å forlate et varmt fjør eller ei varm seng og gå ut på do i 30 - 40 kuldegrader, heter det i boka.

Mylius forteller:

"Vi (ungane) følgde med på det som datt nedi, både fra oss sjølve og frå andre, så vel som heime som andre stader. Når var det farang og laus mage? Kor store var "kamsan"/"hangaren" til dei voksne. Ein dag bygdeslaktaren hadde vore hime medan eg var borte, skjøna eg, etter å ha "sjekka" dassen, at han var ein røsleg kar.

Særleg kvinner kunne late etter seg ting til undring for oss nysgjerrige små."