Glåmdalen: Ulike alvorlige bivirkninger av koronavaksine har medført at 693 personer søkte om erstatning i 2022 på landsbasis. Det er en økning på 133 prosent fra året før. Nye krav kommer stadig. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har nå mottatt over tusen erstatningskrav for bivirkninger av koronavaksinen. Halvparten av sakene er behandlet og nye erstatningskrav kommer stadig til Norsk pasientskadeerstatning.

De vanligste bivirkningene som har gitt rett til erstatning er:

  • Betennelse i hjerteposen
  • Hudutslett
  • Blodpropp
  • Menstruasjonsforstyrrelser

Veronica (30) blødde i 15 måneder med sterke smerter. Hun fikk 32.000 kroner. Les mer om dette lenger ned i artikkelen.

78 saker i Innlandet så langt

Glåmdalen har innhentet tall for Innlandet fylke og for vårt deknings område.

Ved årsskiftet var det mottatt 78 erstatningskrav fra koronavaksinerte i Innlandet fylke, får vi opplyst i en e-post fra avdeling for kommunikasjon og servicesenter hos NPE.

Av disse har ni fått medhold til nå.

Det er så langt utbetalt 3,2 millioner kroner i erstatning til vaksineskadde i Innlandet.

Rundt halvparten av sakene – 39 – er ikke avgjort per 1. januar 2023.

I 25 tilfeller er det gitt avslag og fem saker er henlagt.

Erstatningssøkerne får ofte nei fordi de enten ikke har hatt økonomiske tap som følge bivirkningene, eller at det viste seg at plagene ikke skyldtes vaksinen, men noe helt annet, skriver NPE.

Når det gjelder kommunene i Glåmdals-distriktet og Nes har Norsk pasientskadeerstatning mottatt ti saker så langt – fire av disse er ikke avgjort.

Ingen hadde ved årsskiftet fått medhold og det er da heller ikke betalt ut noe i erstatning.

Seks har fått avslag.

Sterk økning i erstatningssøknader etter vaksine

Målt i antall personer som søker erstatning etter å ha fått vaksine økte med 82 prosent i 2022 sammenlignet med året før.

– En nesten dobling av tallet på personer som ber om erstatning etter å ha fått sprøyten med vaksine, har sammenheng med at nesten alle i Norge har tatt koronavaksine og at noen har fått kraftige bivirkninger, skriver NPE i en pressemelding.

Økningen i erstatningskrav etter koronavaksinering bidro til at NPE nådde en ny topp i antall erstatningskrav totalt i 2022: I alt søkte 7.069 personer om erstatning, og det var 529 flere enn året før (opp åtte prosent).

Må vente over et år på svar

Ventetiden fra man søker til erstatningen utbetales, har gått ned, fra i overkant av 23 måneder i 2018, til i underkant av 14 måneder i 2022. Du må altså fortsatt beklage deg på å vente over et år.

– Jeg er glad for at vi får ned saksbehandlingstiden, men vi er på langt nær i mål, sier Anne-Mette Gulaker, fungerende direktør i NPE i en pressemelding fra NPE.

Hvert år får rundt en tredel av erstatningssøkerne ja og to tredeler får nei fra NPE. De fleste får avslag fordi det ikke er sannsynlig at de skadene eller plagene de har skyldes feilbehandling. Hovedkriteriet for å få erstatning er at pasientskaden skyldes feilbehandling.

Mange som har søkt om erstatning for ubehag de har kjent på etter å ha tatt koronavaksine har fått nei. Så langt har 95 fått medhold og 283 fått avslag.

– Vi må skuffe mange som krever erstatning fordi bivirkningene har vært for kortvarige, de har ikke tapt noe økonomisk på det eller at plagene ikke skyldes vaksinen de tok, sier Anne-Mette Gulaker i NPE.

Blødde i 15 måneder – fikk 32.000 kroner

Kvinner med sterke blødninger eller menstruasjonsforstyrrelser står for mange av erstatningssakene.

Veronica Nyland (30) fra Drammen, som kunne dokumentere at hun hadde blødd i 15 måneder uten pause med smertefulle blødninger fikk den høyeste erstatningen som er utbetalt for denne bivirkningen. Hun fikk 32.000 kroner.

– Når det går utover kroppen, så går det også ut over psyken. Det skal ikke være flaut å snakke om menstruasjon; de fleste kvinner har jo det, sier hun til Nettavisen.

Margareth Bårtvedt (47) fra Bergen måtte til slutt måtte opereres etter sju måneder med sterke blødninger. Hun fikk 8.000 kroner i erstatning.

– Det var tøft å ha blødningene. Livet ble uforutsigbart, og jeg kunne ikke være med på alt jeg ville. Blødningene kom plutselig, og det kom mye. Det var en lettelse å finne ut at jeg kunne få operasjon, sier Bårtvedt til Nettavisen.

Gulaker forklarer at pasientene må kunne dokumentere de langvarige problemene med mens, i tillegg til å dokumentere utgiftene det har medført.

– Vi tror fortsatt det er kvinner der ute som lurer på om deres menstruasjonsforstyrrelser har sammenheng med vaksinen de har fått, så der er det nok et potensial for flere saker, sier hun til NTB.

Over 7.000 meldinger om alvorlige bivirkninger

Antall erstatningskrav er langt lavere enn antall meldinger om alvorlige bivirkninger etter vaksinering mot korona som er sendt til Statens legemiddelverk.

Per 22. november i fjor hadde kommet inn 7.373 meldinger om alvorlige bivirkninger av koronavaksiner i Norge, ifølge siste rapporten fra Legemiddelverket.

Det har ikke kommet noen ny rapport etter slutten av november 2022.

Generelt klassifiseres mistenkte bivirkninger som alvorlige når hendelsen:
• har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne
• har medført livstruende sykdom eller død
• har medført fosterskade/medfødte misdannelser
• har medført sykehusopphold eller forlenget sykehusopphold
• står på Det europeiske legemiddelbyrået – EMAs – liste over viktige medisinske hendelser (IME-listen)


Sykehusinnleggelse er den vanligste årsaken til at en hendelse klassifiseres som alvorlig, og dette gjelder 41 % av de alvorlige meldingene. Sykehusinnleggelsene omfatter både pasienter som legges inn til observasjon og raskt blir friske igjen og pasienter med livstruende symptomer og sykdommer som gir varig skade.

Det er meldeplikt for helsepersonell ved mistanke om alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon.

En snau tredjedel har fått medhold nasjonalt

På landsbasis var status ved slutten av året at under halvparten av erstatningskravene var behandle av NPE. Nasjonalt hadde 73 prosent fått avslag og 27 prosent medhold.

Bare 76 saker er ferdig utbetalt. For de andre pågår beregninger.

I de 76 sakene er det utbetalt over 4,7 millioner kroner totalt. I fire saker gis det erstatning fordi pasienten døde som følge av vaksine. Tre av dødsfallene knyttes til vaksine fra AstraZeneca og én vaksine fra Pfizer.

I de to mest alvorlige sakene er det utbetalt over 1 million kroner.

Det tredje største beløpet er på 244.000 kroner.