Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Akkurat nå balanserer Helseplattformen på en knivsegg: Enten lander prosjektet greit, med rask opprydning i brukerfeil og med helsepersonell som opplever at problemene de varsler om tas raskt tak i – eller så risikerer Helseplattformen å slutte seg til rekken av svære, offentlige IT-prosjekter som ender i skandale. Det er ikke bare store pengesummer og arbeidstimer som er investert – men også betydelig politisk prestisje.
Enkelte setninger kan leses som å bety det motsatte av det som faktisk står. Når leder i Sør-Trøndelag legeforening Lindy Jarosch-von Schweder i et innlegg i Dagens Medisin skriver at «vi legger til grunn at ledere har kontroll på risiko i forbindelse med innføringen av Helseplattformen», bærer formuleringen unektelig et umiskjennelig slektskap til når styret i en fotballklubb uttaler at de har «hundre prosent tillit» til treneren sin. For når de sier det vet du at ikke alt er på stell.
Helseplattformen fra et pasient– og pårørendeperspektiv: Lettere å ta ansvar for eget liv og helse
Så spør hun da også rett ut om vi har «kjøpt katta i sekken». Og det er hun ikke alene om i disse dager.
Allerede i juni slo leger ved Øya legesenter alarm, og kraftsalver som «Helvetesplattformen» dukket opp i offentligheten, da to legevaktleger i Trondheim ga sin foreløpige dom etter den første måneden med Helseplattformen.
Nå er det flere – mange flere! – som har tatt bladet fra munnen. Det tilhører absolutt sjeldenhetene at 42 leger og 102 intensivsykepleiere skriver brev der de på vegne av pasientsikkerheten bruker så sterke ord som de nå gjør. Det er så en må lese to ganger når flere titalls av legene som til nå har tatt Helseplattformen i bruk, rett ut skriver: «Vi må på det sterkeste advare mot å innføre Helseplattformen på St. Olav – eller noen andre steder. Det kommer ikke til å gå bra». Men det skriver de altså, de 42 legene, som i Adresseavisen kaller løsningen et «makkverk».
Mens det pågår noe som må kunne kalles et opprør på St. Olavs hospital mot innføring av Helseplattformen, og politikere rundtom i Trøndelag har begynt å gardere seg i sine uttalelser om Helseplattformen må beholdes, er det vanskelig å ikke begynne å tenke på begrepet «sunk cost». I Store norske leksikon forklares begrepet slik:
«Problemstillingen aktualiseres typisk ved at det vil være fristende og naturlig for mange beslutningstakere i en organisasjon å foreslå å videreføre satsingen på et prosjekt […] fordi organisasjonen allerede har brukt mye penger på tiltaket som vurderes. En beslutningstaker (og omverdenen) vil kunne oppleve det som bortkastede penger dersom prosjektet/tiltaket skrinlegges, derav forslaget om videreføring. Slike prosjekter bør imidlertid uansett skrinlegges dersom framtidsutsiktene er dårlige».
Denne tørre, saklige beskrivelsen begynner å kjennes ubehagelig aktuell i Helseplattformens tilfelle. En skulle ikke tro at vi kunne havne her, men det har vi altså.
For å forstå støyen rundt Helseplattformen, kan det både være opplysende – og til å bli litt bekymret av – å se på lignende systemer fra samme leverandør (amerikanske Epic), og erfaringene fra våre naboland. Dét er i beste fall en blandet fornøyelse – men mest interessant er likhetene med det som nå utspiller seg i Trøndelag.
I Finland har flere hundre leger skrevet under en klage på IT-systemet Apotti. Ved Helsinki universitetssykehus meldes det om problemer både med timeavtaler og behandling av pasientdata. I Danmark høstet Sundhetsplattformen det som må kunne kalles en storm av kritikk etter den ble innført. Overlegene i Sjælland krevde at systemet skulle skrotes, fordi de mente systemet var «farlig for pasientene».
I 2019 skrev konkluderte Styrelsen for Pasientsikkerhet etter et tilsyn ifølge Politiken med at «der er ikke noget teknisk galt med de to sjællandske regioners milliarddyre it-system, Sundhedsplatformen. Den er bare så ulogisk og omstændelig at arbejde med, at læger og sygeplejersker skal have omfattende uddannelse og tid for at kunne betjene den uden fare for patienterne».
Dette høres unektelig – og ubehagelig – kjent ut. Det gjør også Helseplattformen sårbare for kritikk fremover – visste de ikke at slike problemer ville komme? Har de undervurdert hvor vanskelig overgangen ville bli for de ansatte som skal bruke systemet?
Alt må ikke være størst og best
Det må nevnes at det ikke bare er kommuneledere og Helseplattformen selv som går god for prosjektet. For eksempel går Eilin Reinaas, som er leder i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Herøy, går i et innlegg i dag ganske hardt i rette med legevaktlegene i Trondheim, og skriver at «de vil ikke sette seg inn i nye system fordi det har svakheter, i stedet for å bidra konstruktivt med tilbakemeldinger på hva som må utbedres». Reinaas svarer også på mye av (den ovennevnte) kritikken mot Epic i Sverige og Danmark med å påpeke at det har vært mye større grad av brukerinvolvering i prosjektet i Norge.
Men en kan ikke avskrive de uvanlig sterke ordene fra et stort antall trøndersk helsepersonell som endringsvegring. Det hele innvarsler krise. Og derfor er detnok ikke bare Helseplattformen selv og trønderske kommuner som nå kjenner på presset – det er også investert betydelig politisk prestisje i prosjektet.
I januar talte helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til ordførere og kommunedirektører fra hele Midt-Norge, på et digitalt informasjonsmøte om Helseplattformen. «Det er viktig at kommuner og fastleger i helseregionen Midt-Norge samler seg og tar Helseplattformen i bruk», var hovedbudskapet. Ifølge Helseplattformens egne nettsider uttalte Kjerkol til alt overmål at hun «har personlig interesse av at Helseplattformen lykkes».
- Les i Trønder-Avisa: Helseplattformen får all skyld for legevakttrøbbel i Trondheim. I februar kommer systemet til Innherred
- Les i Nidaros: Helseplattformen er også misfornøyd med seg selv – men avviser at effektiviteten på legevakta i Trondheim har gått ned
Det er godt mulig hun personlig brenner for det, og det er det ikke noe galt i. Men det gjør samtidig at hun eksponerer seg mer enn det statsråder ofte ville gjort – spesielt nå, når kontroversene rundt Helseplattformen har vokst så raskt. Regjeringen nølte jo ikke med å nylig trekke ut stikkontakten for et av de andre store IT-prosjektene, Felles kommunal journal (FKJ), i sitt forslag til statsbudsjett.
Men er Helseplattformen «too big to fail», som det het om de store amerikanske bankene under finanskrisen?
«Dere skal være en regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet» sa Kjerkol i det ovennevnte møtet, riktignok med en presisering: «Det betyr ikke at Midt-Norge er en prøvekanin for resten av landet, men et utstillingsvindu og en inspirasjon til hvordan helsetjenester skal utvikles i hele landet».
At hele landet nå får med seg innføringen av Helseplattformen her i landsdelen, er i alle fall sikkert. Og de siste ukers bråk – inkludert advarsler fra leger og sykepleiere om konsekvenser for liv og helse – kan vel med litt språklig raushet karakteriseres som et slags (episk) utstillingsvindu. Men hvorvidt det så langt fremstår som særlig til inspirasjon, er jeg mer i tvil om.
Og i disse dager gjør de seg nok sine tanker her i landsdelen og, både i Indre Fosen, Ørland, Åfjord, Røros, Holtålen og Os, når de varmer opp til den nært forestående innføringen av Helseplattformen med å kunne lese innstendige og fortvilte advarsler mot å innføre IT-systemet på St. Olavs hospital i Trondheim. For ikke å snakke om de trønderske kommunene som ennå sitter på gjerdet.
Dersom ikke de som faktisk bruker Helseplattformen i det daglige ikke raskt melder om betydelig bedring i hvordan systemet fungerer, er det dermed noen virkelig ubehagelige spørsmål som etter hvert melder seg på politisk nivå. Tilsier alle ressursene som er brukt, at en må bruke systemet?
Dét blir spørsmålet både kommuneledere, helseforetak og politikere må stille seg i tiden som kommer. Det er, uansett utfall, på ingen måte heldig at innføringen av et nytt IT-system i helsevesenet vårt skal fremstå som – av alle ting – nervepirrende.
Helseplattformen: For Midt-Norge blir det dyrt.
Helseplattformen og valgfrihet