Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De påpekte omfattende problemer som innføringa av journalsystemet hadde medført på deres arbeidsplass. De nevnte også noen positive aspekter.
Det framgår i Arbeidets Rett at samtlige fast ansatte brukere av HP på Øverhagaen på forhånd hadde blitt spurt om det var noen ønsket å uttrykke seg på en annen måte enn de fem som skulle uttale seg, og de fikk kun støttende tilbakemeldinger. Bakgrunnen for utspillet var at kommunedirektøren etter deres oppfatning hadde gitt mangelfull og til dels uriktig informasjon til kommunestyret da hun orienterte om HP 15. november 2022.. Innvendingene framkommer i intervjuene.
Fem ansatte forteller om Helseplattformen: – Å prøve og feile med mennesker og medisiner er litt skummelt
Her er eksempler på mangelfull informasjon til kommunestyret:
De ansatte påpeker at de som jobber med HDO pasienter har fått samme opplæring som de som jobber på sykehjemsavdelinga mens de skulle hatt opplæring på samme plattformområde som hjemmesykepleien. De fikk mindre veiledningshjelp enn lovet de første dagene og dette medførte stress og usikkerhet. Pasienter som kommer fra St Olavs til Tynset sykehus får ikke med seg nødvendig informasjon fordi systemet for utsending av epikriser og røntgensvar stadig har feilfunksjoner. Dette forplanter seg når pasientene skal videre til Røros.
Det å skaffe seg informasjon via omveier tar mye tid og gir usikkerhet. De oppfatter helseplattformen som et prestisjeprosjekt. Systemet er en tidstyv og ekstra tid brukt ved skjermen betyr mindre tid til pasientene. De har derfor ikke mulighet til å lære seg datasystemet i tilstrekkelig grad i arbeidstida. De ansatte er slitne etter to år med pandemi og nedstengning. Det at det meldes inn færre avvik er ikke uttrykk for bedring, men heller at de ikke har tid og mulighet til melde hele tida. Videre ser de liten effekt av tidligere meldinger.
De påpeker at tillitsvalgte ikke er kontaktet sjøl om det opplyses om «tett dialog». Sikkerhetsmessig opplever de problemer med medisinlistene og en følelse av at de «de prøver og feiler med mennesker». De mener en pilotkommune som Røros bør evaluere innføringa både for egen og andre kommuners del.
Vurdering: Pleie og omsorgssektoren i Røros er underbemannet og underfinansiert. HP er et stort prestisjeprosjekt for helseforetaket, for St Olavs og for pilotkommunene. I vår kommune er det administrasjonen ved kommunedirektøren som har kjørt saken og fått politisk støtte for dette. Foreløpig dokumentert kostnad 17. mill. Mangelfull og selektert informasjon kjennetegner ofte prosjekter som SKAL gjennomføres. Det at hele administrasjonen feiret innføringa med marsipankake og høye glass taler mot at HP er en bagatell for dem. Da kommunestyret vedtok innføringa som første distriktskommune, ble det aldri informert om at HP er et uferdig journalsystem og at kommunens ansatte skulle pålegges å delta i utviklinga av journalsystemet på toppen av underbemanning og strevsomme arbeidsdager.
Det er ikke informert om at HP har to ulike plattformer for pleie og omsorgsarbeidere (en for sykehjem og en for HDO/hjemmesykepleie) og at ansatte trolig må opplæres i begge. Det er heller ikke informert om at kommunen har forpliktet seg til å være med på å opprette og drifte et interkommunalt service- og utviklingskontor for HP. Kostnad ukjent. HP er ønsket av administrasjonen, ikke av helsepersonell. Det er gammaldags, tungvint, og det vil alltid være en tidstyv. I Finland og Danmark er det fortsatt ca. 20 prosent tap av effektivitet etter 6 års drift og stor misnøye. Direktøren ved St Olavs har sendt en rekke bekymringsmeldinger til statsforvalteren og blant annet bedt om at medisinlista i appen «Helsa Mi» stenges inntil videre pga. feil. Styret ved St Olavs frarår videre utrulling av HP pga. kritiske feil og mangler.
Utsatt innføring i Møre og Romsdal samt gamle Nord- Trøndelag ble avgjort på styremøtet i helseforetaket 5. januar 2023. Hvis utsetting, koster dette straks 70 millioner som heller skulle vært brukt på pasientbehandling. Det er innmeldt over 9500 feilmeldinger i HP etter 12. november 2022. Mye er ikke rettet. Rørosbefolkningen er utsatt for økt helserisiko etter innføringa først og fremst pga. problemene ved St Olavs og overføring av disse til fastlegene og Tynset Sykehus, men også pga. feilene som pleie- og omsorgstjenesten opplever i eget system. Røros har et medansvar for at våre nabokommuner er påkoblet HP og de problemene systemet medfører hos disse.
Justerer planen for utrulling av Helseplattformen i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal
Konklusjon: Jeg vil gi ros til de ansatte som sier fra om en arbeidssituasjon preget av stress og bekymring. Datasystemet stjeler tid fra deres primæroppgaver. Situasjonen er ventet og den ble varslet både i avisene og i kommunestyret, men ikke hensyntatt. Ros også til en dyktig presse som har skjønt alvoret i situasjonen og sørget for at saken nå er bedre belyst.
Videre mener jeg også at innføringa i kommunen må evalueres. En anonym spørreundersøkelse om positive og negative erfaringer der alle brukere av HP blir inviterte til å svare, er en opplagt mulighet. Men kan det være slik at HP har lagt ned veto mot dette?
Eller er det kommunedirektøren som motsetter seg evaluering? Journalister er godt skikket til å stille oppklarende spørsmål og kan trolig gjennomføre en slik undersøkelse hvis det blir gitt tillatelse.
Røros kommune har tidligere uttalt et mål om åpenhet. Denne saken er et stort tilbakeslag i så henseende og «følelse av munnkurv» kan minne om fryktkultur. Pårørende må til enhver tid ha fullt innsyn i det faktiske hjelpetilbudet som de sykeste og svakeste pasientene får.
Informasjonen skal ikke skjønnmales verken i kommunestyret eller overfor de pårørende.
Arbeidsgiver skal legge til rette for at de ansatte får jobbet med sine primæroppgaver så effektivt som mulig. Det er ikke gjort. Jeg mener utspillet fra de ansatte kan oppfattes som en varsling. Etter endringer av arbeidsmiljøloven av 2019 er det særlig ordlyden i § 2A 2 og spesielt underpunkt 3 som kan tyde på det. Her er det åpnet mulighet for ekstern varsling i media på arbeidsmiljøproblematikk og myndighetsperson.
Om varsling i Arbeidsmiljøloven
§ 2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten
(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Innleid arbeidstaker har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier.
(2) Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære
a. fare for liv eller helse
b. fare for klima eller miljø
c. korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
d. myndighetsmisbruk
e. uforsvarlig arbeidsmiljø
f. brudd på personopplysningssikkerheten.
(3) Ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold regnes ikke som varsling etter kapitlet her, med mindre forholdet omfattes av andre ledd.
§ 2 A-2.Fremgangsmåte ved varsling
(1) Arbeidstaker kan alltid varsle internt
a. til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver
b. i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling
c. i samsvar med varslingsplikt
d. via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.
(2) Arbeidstaker kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet.
(3) Arbeidstaker kan varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig dersom
a. arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet,
b. varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og
c. arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.
– Ingen særlige utfordringer med innføringa av Helseplattformen
