Fredag var det klart for stor pressekonferanse med musikkrommet full av lærere og medelever, og med det lokale bondelaget og lokalpressen på første benk. I panelet satt ni godt forberedte poteteksperter.

I rommet hang også materialet som trinnets reklamebyrå hadde laget, og elevene viste fram egenproduserte handlenett med potetmotiv og kloke ord om poteten.

Prosjektet startet i høst. Da var elevene blant annet hos Bernt-Einar Hogstad i Tylldalen og tok opp potet. Nå har de 56 elevene akkurat lagt bak seg nok en periode, og den har hatt som overskrift «Kampanjeuka om beredskap».

– En av Norges viktigste beredskapsråvarer er potet. Verdikjeden potet dekker samfunnsutfordringer nasjonalt og globalt. Potensialet til poteten dekker også tverrfaglig undervisning både teoretisk og praktisk, står det i invitasjonen som skolen sendte til pressen.

– Reddet verden før

Elevene har sett på hvorfor det er lurt å kjøpe lokale poteter, og at det er en sammenheng mellom at lokale potetbønder får solgt sine poteter og at det blir skatteinntekter til kommunen, som trenger penger til det en kommune skal drive med.

De har også snakket om klimaspørsmålet og sulten i verden, og at det er bedre med mat som ikke har reist langt før den kommer på tallerkenen.

– Poteten har reddet verden før, og det er på tide den gjør det igjen, sa en av potetekspertene i potetpanelet.

Stolt lærer

Elevene har skrevet leserinnlegg, laget annonser, og nå skal de dele ut brosjyrer i postkassene der de framsnakker den lokale poteten. Elevene er opptatt av at butikkene på Tynset skal tilby lokale poteter.

– Jeg er så stolt at jeg holder på å sprekke, sa lærer Marianne Bjerkeset Negård fredag.

Sammen med Mariann Tveter i Heimkunnskap har hun holdt i tømmene gjennom prosjektet.

De som er godt voksne vil huske at heimkunnskap var navnet på skolefaget som i dag kalles mat og helse.

Mariann Tveters nettsted heimkunnskap.no er til for å hjelpe vanlige folk til å forstå hvorfor de skal velge norsk mat på bordet.

Spørreundersøkelse

Elevene har vært ute på Tynset-byen og hatt spørreundersøkelse om potet også, for å finne ut om tynsetingene spiser norske poteter, og hvor potetene deres kommer fra.

– Veldig mange dyrker potet sjøl, og det synes vi er bra, kommenterte panelet.

– Det er flott med slike ambassadører, sa Olav Østigård i Tynset Bondelag til sjettetrinnselevene.

Saken fortsetter under bildet.


Alle fag

Prosjektet på Tynset barneskole har handlet om mer enn selve poteten.

«Vi sier HEI til digital dannelse og lokal beredskap» er tittelen på det tverrfaglige prosjektet.

FNs bærekraftsmål har de gått gjennom, og funnet ut at to av målene kan nås ved å bruke lokal potet.

Prosjektet har vært del av fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, KRLE, mat og helse, kunst og håndverk og musikk. Og hva passer vel bedre i en gymtime enn potetløp?

– Faggrensene har vi visket ut, sier lærer Marianne Bjerkeset Negård.

Et tema som nettvett og hvordan få bukt med nett-trollene har de også bakt inn.

Saken fortsetter under bildene.


Majestet

Foran det lange bordet der de ni potetekspertene sitter, henger et stort banner med teksten «Vær en majestet, spis mer Østerdalspotet!»

– Hvordan kom dere på dette slagordet?

Mikrofonen skifter hender og finner vegen til Amund på bakerste rad. Det er han som er opphavsmannen til slagordet.

– Jeg prøvde å finne noe som rimer på potet, sier han om hvordan ordet majestet kom inn i bildet.

Det er heller ingen tvil om at elevene er enige om at lokal potet er «helt konge».

Elevene tilbakeviste blant annet påstanden om at du blir tjukk av å spise potet.

– Det er helt feil. Vi har forsket og funnet ut det motsatte, lød kommentaren fra panelet, der de trakk fram næringsstoffer som karbohydrater, jern, kalium, kalsium og magnesium.

Mat har elevene selvsagt laget, både potetvafler, potetmos, bakt potet på bål, potetsuppe og potetgull. De har også lært at poteter som ikke har utseendet med seg, blir til potetmel og sprit.

Noen overraskelser

Gjennom undervisningen har de lært ting som har vært litt overraskende.

– At poteten er 80 prosent vann, sier en.

– At mesteparten av det sunne er i skallet, kommenterer en annen.

– At det går an å lage potetvafler, sier en tredje.

Elevene har også blitt overrasket over at det er potetmel i seigmenn. De har dessuten oppdaget at det finnes mennesker som ikke spiser poteter i det hele tatt. Og de har funnet ut at det finnes mange poteter som ikke blir spist.

Det siste er noe av bakgrunnen til at de begynte med prosjektet. Lærer Marianne hadde funnet ut hvor mye potet som blir kastet, og de fikk høre om en bonde som ikke fikk solgt potetene sine.

Klassen vært sponset med poteter fra Tylldalen gjennom hele skoleåret.

På spørsmål fra salen om hvilken potet de har brukt, var det ingen tvil:

– Mandelpotet!