– Det har i lang tid vært gjort mye bra på Røros, absolutt. Men, på enkelte plan synes jeg det er for defensivt, sier Andreas til Arbeidets Rett.

Det ordlegger han slik i et innlegg på sin egen facebookside, som er vi gjengir med tillatelse fra Andreas:

RØROS! OPP MED TRETOPPHYTTER, DAGSHYTTER, UTSIKTSPUNKT OG ARCTIC DOMS!

Hvordan utnytte og utvikle de vakre siden av Røros, skape fremtidsrettede turistmål og opplevelser for de lokale med en moderne vri, utfordre det gamle?
Som utflytter, har jeg over flere år besøkt Bergstaden, plassen jeg har æren av å kalle barndomshjemmet mitt og sett det fra andre vinkler, med nytt syn og med mye glede. Røros er og vil alltid være en plass som ligger tett til mitt hjerte, kobberhjerte.

Men... jeg føler at Røros står på stedet hvil, og har stått der en stund når det kommer til utvikling av bymiljø og miljøet rundt. Et verneverdig barndomssted hvor utvikling er på kanten til umulig.

Ideen tar utgangspunkt i naturen som allerede er der og hvordan man kan utnyttet den enda mer, også med folkehelse i fokus. Med historien i bunn og naturen på toppen, ligger alt til rette for at Røros kan bli et flaggskip i moderne og fremtidsrettet turisme, fra et folkehelseperspektiv, for lokale og tilreisende.

Det kommer en dag hvor "alle" har sett det som finnes, turistmål som må stenges på grunn av klima og alder, bygninger som raser sammen og som ikke blir tatt hånd om.

Jeg ønsker meg noe moderne, nytenkende og stilig!

Arkitekturtegnede dagshytter, tretopphytter, arctic doms, utsiktspunkt og rasteplass med informasjonstavler på Storwartz, Olavs gruva og Kongens. Reisemål med folkehelse i fokus, steder man kan oppsøke med hjelp av ski, sykkel, føtter, rullestol, scooter og bil. Et sted man kan oppleve, øke pulsen eller slappe av.

UFO-hytta i Øyungen er et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres og gjennomføres. Installasjoner som dette kan bygges på en måte hvor inngrep i naturen begrenses - bygges på en måte som minimerer skade på natur og kulturarv.

Hvem tar sjansen, hvem har økonomien, drivkraft og gjennomføringsevne?

Håper på å skape debatt

Hvorfor han lanserer disse tankene er at han har lyst til å skape et engasjement for utvikling, ikke for å verne.

– Det er jo en grunn til at jeg reiser ofte hjem til Røros. Det er fordi jeg liker meg der, og er glad i hjemplassen min. Men skal en være med i utviklingen må en være framoverlent, det er det jeg savner, sier Andreas, som selv er bosatt i Elverum, men hjemme er uansett Røros.

Nå håper han på en positiv debatt der man ser mulighetene som finnes.

– Men hva med deg selv? Kunne du tenkt deg å være med på å utvikle Røros?

– Jeg kan absolutt tenke meg å være med på å utvikle Røros, om man ser muligheten byr seg og innenfor områder jeg selv brenner for. Alt som har med utvikling å gjøre, handler om kreativitet, økonomi og "kampkraft".

– Kreativitet og kampkraft har jeg, men lommeboka er dessverre ikke stor nok til å stå for utvikling selv, sier Andreas, og legger til;

– I startfasen av prosjektet med folkehøyskolen var jeg også en bidragsyter i form av ideer og innspill. Et prosjekt jeg ikke skal ta noen ære for, men det er et godt bevis på at riktige mennesker, vilje og debatt kan komme samfunnet til gode. Vi skal ikke være redde for nytenking.

– Historien og de grunnleggende fundamentene Røros er bygd på, vil alltid være der. Jeg har heller ingen interesse av å forstyrre/ødelegge områder. Det handle om å se hvordan man kan utvikle helheten uten å skade de viktigste brikkene, naturen og samfunnet. Jeg vil bidra til å styrke det 10, 20, 100 år frem i tid.

Ingen hjem-til-Røros-planer

Men Andreas har per dato ingen planer om å gjøre rørosing av seg igjen.

– Å flytte tilbake, er per dags dato ikke aktuelt med tanke på jobb -og familiesituasjon. Jeg liker situasjonen sånn den er i dag, og jeg kan komme hjem på besøk og nyte tiden jeg er på Røros. Men man vet aldri hva fremtiden bringer, avslutter Andreas.