Debatten var dessverre vinklet til å dreie seg bare om hvordan dette vil hindre Trond Giskes fraksjon i å få store konsekvenser innad i partiet. I stedet kunne man med fordel ha debattert hvilke konsekvenser det har dersom bostedsadresse ikke er førende for hvor man er tellende stemme i et parti. Hvordan vil det slå ut dersom eierne av Norges 500.000 hytter melder seg inni hyttekommunens lokallag og blir tellende for det pågjeldende fylke fremfor i fylket man har sin primærbolig?

Igjen var det duket for intern oppvask i Arbeiderpartiet for åpent teppe. Igjen ga Ap-partiledelsen Giske en talerstol som han etter min mening utnyttet godt. Uansett hvor dyktig en politiker Giske uomtvistelig er, så er han også en splittende person innad i partiet som det neppe tjener Ap å ha som frontfigur. Men det er i første omgang Ap sitt anliggende.

Fredrik Solvang & Co. kunne med fordel ha løftet temaet til et prinsipielt nivå. I Norge er det ca. 500.000 fritidsboliger – mer presist kalt deltidsboliger eller sekundærboliger, siden disse brukes stadig større deler av året. Disse eies av nordmenn med familier som vi ofte kaller deltidsinnbyggere i kommunen der de har sin deltidsbolig, ofte kalt hyttekommunen. I mange av landets hyttekommuner er folketallet – altså fastboende – lavt og fallende og antall deltidsboliger 2-5 ganger større enn antall fastboliger. Altså er antall deltidsinnbyggere betydelig større enn antall innbyggere med bostedsadresse i kommunen. Samfunnsforskere bruker begreper som flerhushjemtilværelsen og rekreasjonsmessig urbanisering om det til dels særnorske fenomenet. Nordmenn er glad i hyttelivet og har ofte stort engasjement for lokalsamfunnutviklingen i hyttekommunen. Med jevne mellomrom reises debatten også av ulike hyttefora om hvorfor hyttefolket ikke har stemmerett og/eller mer innflytelse i hyttekommunen.

I landets største hyttefylke, Innlandet, er det for eksempel 90.000 deltidsboliger og ca. 180.000 fastboliger. Hver tredje bolig i Innlandet er altså en deltidsbolig. Samtidig har Innlandet store demografiske utfordringer med fallende folketall og er samtidig første fylket i Norge med flere innbyggere over 65 år enn under 20 år. På mange demografiindikatorer kommer Innlandet like dårlig eller dårligere ut enn Nord-Norge.

Deltidsboligene ligger typisk 1-4 timer unna eierens bostedskommune – ofte en bykommune - som eieren betaler personskatt til og har stemmerett i. Av Norges 500.000 deltidsboliger eies ca. 200.000 av mennesker eller familier med bostedsadresse i Oslo. Det er med andre ord en kolossal forflytning av mennesker mellom by og bygd.

Mange spør seg i dag – naturlig nok - om ikke storingsrepresentanter bør ha bostedsadresse i fylket de representerer? Norske partier har og bør ha rett til å lage egne vedtekter i tråd med organisasjonsfriheten. Men det er betimelig å stille seg flere prinsipielle spørsmål nå som partienes vedtekter for én gangs skyld er i det offentlige søkelyset: Hvilke konsekvenser kan det få dersom folk kan melde seg inni en tilfeldig valgt lokalforening og bli tellende medlem for tilhørende fylkeslag inni sentrale partiorganer/-samlinger, fremfor å telle i fylket der man har sin bostedsadresse? Hvordan vil regler som innebærer frivillig stemmetilhørighet kunne omfordele maktstrukturer i landet?