Hvordan ønsker administrasjonen i Røros kommune å bidra til utvikling og vekst? Hvor går pengene?

Gard Erik Sandbakken. Arkivfoto.

Gard Erik Sandbakken. Arkivfoto. Foto:

Av
DEL

meningsretten Når administrasjonen i Røros kommune skal utvikle kommunen og sikre innbyggerne en best mulig fremtid (som de vel arbeider for) så foreslår de å legge ned grendaskolene i Brekken og Glåmos og barnehagen i Brekken. Rundt 50 familier vil bli rammet av dette.

Det kan tenke seg at noen velger å flytte. Enten ut av kommunen eller et annet sted i kommunen. Det er helt sikkert at en nedlegging gjør hverdagen og livet for familiene vanskeligere og mer utrygg. Og, NB! det blir mer usikkert og drive eller starte næringsvirksomhet, om det er innenfor reiseliv, landbruk, lokalmat eller småskala næring.

Den faglige begrunnelsen i dokumentet som administrasjonen har sendt ut på høring opplever jeg som mange, mange ord som skal dekke over den egentlige grunnen: økonomi.

Gjennom år, og med store ressurser har Røros kommune utviklet planer. Samfunnsplanen vil jeg tro er den viktigste og førende. Den skal gjelde fra 2016 til 2028. De to prioriterte satsningsområdene skal være: Verdiskaping og bokvalitet. Hovedmålet er 6000 rørosinger i 2028, og strategien for å nå det er bolig, oppvekst, tilhørighet og arbeid.

Forslaget om å legge ned skolene i Brekken og Glåmos bidrar til det motsatte.

Røros kommune er på vei inn et generasjonsskifte der mange godt voksne de neste fem årene blir pensjonister. De blir erstattet av yngre mennesker, mange med familie og barn. Mange unge ønsker å flytte til Røros. Noen unge familier flytter utenfor sentrum til mindre steder innenfor kommunen. Noen satser hele sin fremtid på å utvikle næring i grenda der de har vokst opp. Noen flytter til bygdene omkring fordi husprisene er lavere, eller fordi de liker den typen liv bedre enn å bo tett i et boligfelt.

SSB sier i sin prognose at det vil være 40 flere barn i Røros kommune mellom 0 og 5 år i 2024 enn i 2020.

For hver ny innbygger Røros kommune får som skatter totalt 100 000 vil 40 000 av disse kronene går til kommune og fylket. For hver innbygger som flytter mister vi skatteinngang.

Og når jeg leser administrasjonens høringsnotat så er gjennomgangsmelodien at de ønsker å skape bedre tjenester. Men år for år faller Røros kommune på kommunebarometeret, fra nummer 167 til 308 siste tre år.

Og administrasjonen regner med barnetallene skal synke. Ja, mon tro, hvorfor det?

Kan det ha sammenheng med at vi omtrent ikke har tomter for unge familier som vil bosette seg? Kan det ha sammenheng med at administrasjonen foreslår å legge ned grendaskolene?

Det ene jeg fant i administrasjonens høringsnotat der de fremstår som helt sikre står i innledningen på side 4: «Kommunedirektøren har i alle dokumenter, økonomiplaner, budsjetter og årsrapporter de siste to årene meldt at det må komme en utredning som ser på befolkningsutviklingen i kommunen, særlig barnetall...»

Og hva er svaret fra administrasjonen: Konstruktive og positive forslag om tiltak på mange områder som skal skape bolyst og satsningsvilje og øke befolknings- og barnetallet? Neida, la oss legge ned skolene i Brekken og Glåmos.

Det andre jeg fant var dette: «Organisasjonen i Røros kommune skal være under kontinuerlig vurdering og utvikling... Organisasjonsutvikling som foregår på mange plan, må alltid sette arbeidsmiljøet i fokus. God ledelse er avgjørende også her, og rådmannen vil fortsette satsningen på lederutvikling inn i 2020 og i årene fremover.»

Når administrasjonen tror at de vil spare penger de kommende 5-10 år på nedlegging så har de ikke tatt med helheten i samfunnsregnskapet, heller ikke sitt svekkede omdømme i store deler av befolkningen. Og gjennom hele høringsnotatet settes grendaskolene opp mot Røros-skolen, fordi, som det sies, der kan ressursene skape en bedre skole og sikre måloppnåelse for kravene fra staten. Altså: Sett rørosforeldre opp mot foreldre i bygdene. Eller pengene det koster å drive grendaskolene blir satt opp mot eldreomsorg og forfallen bygningsmasse. Men aldri satt opp mot mulighetene som nye datasystemer gir for effektiv forvaltning med færre ansatte, aldri satt opp mot administrasjonen selv, og dens utgiftsbilde knyttet til det den selv finner for godt.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags