Hyttebygging, hundekjøring, vindmøller, veibygging, friluftsliv og rovdyr: Både reineiere og grunneiere møter kamp om ressursene

DIALOG: Reineier Lars Aage Bransfjell, prosjektleder i dialogprosjektet Marit Gilleberg og grunneier Per Albert Sødal er enige om at dialog er nøkkelen for framtida.

DIALOG: Reineier Lars Aage Bransfjell, prosjektleder i dialogprosjektet Marit Gilleberg og grunneier Per Albert Sødal er enige om at dialog er nøkkelen for framtida. Foto:

Reineier Lars Aage Bransfjell, grunneier Per Albert Sødal og prosjektleder Marit Gilleberg er enige: – Dialog er eneste løsning når både bønder og reineiere opplever press på beiteområdene.

DEL

– Presset på utmarka har økt dramatisk. Det er ikke bare for reinen områdene er gjort nesten ubrukelige. Det er likedan for jordbruket, sier leder i Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt) Lars Aage Bransfjell.

Han representerer over 60 utøvere av samisk reindrift i sin sijte. I perioden med felles vinterbeite i Femund reinbeitedistrikt teller de til sammen enda flere. Økt press fra storsamfunnet skviser tamreindrifta. Området til Saant sijte strekker seg fra Stjørdal og Meråker i nord til Engerdal i sør.

– Utenfra kan det synes som om dette er store arealer. Ett inngrep, ei hytte, et hyttefelt, en ny vei her eller der, har kanskje tilsynelatende ikke så mye å si, men det har noe å si! Reindrifta trenger disse arealene til alle sine årstider. Vi trenger fjellet og vi trenger skogen til ulik bruk, understrekte Bransfjell.

– Det er viktig å prøve komme med ros og ris til rett tid. Det blir ofte ris. Jeg skal prøve komme med noe ros også, innledet han, da han snakket for forsamlingen på sametingets seminar på Røros sist uke.

Der var både politikere og byråkrater, grunneiere og reineiere invitert for å øke innsikten og forståelsen av hva det innebærer å styrke samisk deltakelse for demokratiske beslutninger og i styringen av utmarka.

Bransfjell trakk opp en rekke utfordringer som han mener reindrifta kan ha til felles med grunneiere og bønder.

– Kraftutbygging og hyttebygging av i dag er utrolig mer krevende for arealbruken enn det var for 50 år sia. Hundekjøring er også et problem, og hit kommer det jo mange av dem som vil drive med det. Men, det er løsbart og de aller fleste tar hensyn. Videre har vi dette med forlenget jakttid, men det er veldig positivt at vi har kommet med i Os fjellstyre. Kommunene skal ta hensyn til reindrifta, og det går bra i noen saker, men det svikter også i mange saker.

Han fortalte om et liv som næringsutøver i konflikt med andre aktører og rettsvesenet over flere tiår.

– Jeg har stått i rettsapparatet stort sett hele tida. Takket være dommen i Selbusaka er det reindrift her i dag, men presset på utmarka øker bare mer og mer. Det er flere enn reindriftssamer og grunneiere som vil utnytte den. De siste 50 åra jeg har vært med på å se hvordan beiteområdene for rein har blitt nedbygd, og det er enormt. Disse områdene kommer aldri tilbake som reindriftsområder og vi har aldri fått kompensert nye områder eller fått gamle tilbake.

– Grensa er nådd

– Vi har nådd tålegrensen. Det er på grensen til hva som er bærekraftig nå. Det går ut over livskvaliteten til reinen. Jeg er stolt over forfedrene som har stått imot trykket, mens myndigheten har sett på reindrifta som en næring som ikke har livets rett, sa Bransfjell.

Han kom også inn på konflikten som oppstår da reinen kommer på innmarka til jordbrukerne.

– Jeg må si jeg har god tro på dialogprosjektet under ledelse av Marit Gilleberg. Denne konflikten med jordbruket er lett å håndtere dersom vi er løsningsorientert. Det største problemet er dyrkamarka, og får vi løst det så er mye gjort.

Per Albert Sødal var invitert for å snakke om utfordringer og løsninger i utmarka sett fra grunneiernes side. Han viste bilder og fortalte i likhet med Bransfjell om økt press på utmarksbruken også for gardbrukere.

– Den største trusselen av alle, den virkelig store skrekken, er jo rovdyr, sa Sødal.

– Jeg har vokst opp med å forholde meg til reinnæringa og slik må det være. Jeg har ikke lagt ut noe hyttefelt sjøl, men bruker utmarksbeitet og jaktressursene som ligger til garden. Jeg velger å ha innmarksbeite fordi det blir bedre inntjening når jeg vet hvor jeg har dyra.

Han poengterte at mer utstrakt bruk av utmarksbeite kan bidra til å redusere rovdyrpresset.

– Jeg er også enig med Bransfjell i det han sier om arealbruk og at presset lenger nord i Trøndelag skviser områdene her. Det vises til at inngjerding av innmarka er en løsning, men det er en stor utfordring med alle gjerdene at de skal vedlikeholdes.

Gjensidig forståelse

– Jeg har deltatt på dialogkonferanser som dette tidligere, men jeg har også opplevd å være så sint at det ikke har vært mulig å snakke sammen. Det er mangel på gjensidig forståelse av problemene fra begge sider. Jeg har savnet det noen ganger, når jeg ringer eller er på møter, at en får forståelse for problemet vi som gardbrukere opplever når det kommer dyr inn på innmark. I likhet med det Lars Aage sier at årstidsbruken varierer for reineierne, er det virkelig en sammenheng for oss også gjennom hele året. Plantene kviler gjennom vinteren, vi trenger våren og sommer til vekst og så innhøsting. Det er et problem at det kommer dyr inn på innmarka uansett hva slags dyr det er, det er ikke bare rein som gjør skade. Vi må sjølsagt se utfordringene for reindrifta, men jeg savner forståelse andre veien også.

– Problemet med uønsket beite på innmark kan ikke fortsette, for det er rett og slett kroken på døra for enkelte. Det går det an å løse, men da må vi snakke sammen om situasjonen i dag. Dialog er en samtale der målet er å forstå den andre, sier ordboka. Vi må ha løpende meningsutveksling for å skape forståelse og utjevne motsetningene og slutte å blande sak og person – det gjelder begge parter. Den historiske konflikten er problematisk, men det må til forsoning. Jeg kan ikke bli konfrontert med at det var vanskelig å være reineier for 200 år sia, når jeg trenger å løse gjerdeproblemer og bruken av jorda mi nå. Det historiske er problematisk for meg og andre grunneiere også. Det er ikke slik at jeg ønsker at historien skulle være slik den er jeg heller.

Artikkeltags