44 dager i året på hytta gir forbruk på 31 millioner kroner

Høstsjøen.

Høstsjøen. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Utenbygds hytteeiere tilbringer i snitt 43,9 dager i året på hytta si i Alvdal. Utenbygds bruk av hyttene tilsvarer 72.000 gjestedøgn eller 200 fastboende.

Ringvirkningene i form av lokale årsverk eller arbeidsplasser er beregnet til 18, pluss 10-15 årsverk i samband med hyttebygging.

Forbruk per fritidsbolig er i overkant av 61.000 kroner i året, og totalt 31 millioner kroner i året for samtlige hytter.

Resultatene fra hytteundersøkelsen i Alvdal er nå klare, og rapporten utarbeidet av Nasjonalparken Næringshage AS viser at utenbygdsfolk med hytte i Alvdal totalt sett er meget tilfreds med å ha hytte her. På en skala der 6 står for svært tilfreds og 1 står for svært lite tilfreds, er fornøydhetsgjennomsnittet i Alvdal 5,3.

Kildene til undersøkelsen er en hytteundersøkelse fra EasyFact, samt materiale fra Statistisk sentralbyrå.

Det er totalt 739 fritidsboliger i Alvdal, og med det betegnes Alvdal en av de mindre hyttekommunene i Fjellregionen.

513 av hytteeierne bor ikke i Alvdal. Av de 513 er det 131 som har valgt å svare på hytteundersøkelsen.  De som har svart, fordeler seg på 42 forskjellige bostedskommuner. Flest hører hjemme i Oslo og omegn, nemlig 44 prosent. 28 prosent bor i Hamar og omegn, mens de siste 28 prosentene bor i andre kommuner.

Hvordan bruker folk hytta si?

Gjennomsnitthytta i Alvdal er på 66,9 kvadratmeter. 65 prosent av hyttene er bygd før 1980. En fjerdedel av hyttene ligger ved Savalen, og en fjerdedel på Høstdalen. I Alvdal øst er det 17 prosent som har hytte, i Alvdal vestfjell 15 prosent. De øvrige oppgir Glåmadalføret, Alvdal tettsted og Baugsberget.

Den største brukergruppa er ungdom under 21 år; deretter kommer personer mellom 40 og 70 år. Normalt oppholder det seg 3,2 personer i hytta i snitt, og hyttene er mest brukt i sommerferien og helger på høsten. Deretter følger påsken.

46 prosent bruker hytta hele året. Det er minst bruk i jula, og på vinterhelger og i vinterferien.

58 prosent av de spurte tror at de kommer til å fortsette å bruke hytta som i dag, mens en drøy tredel sier de vil bruke den mer.

13 prosent sier at de kan tenke seg å bosette seg i Alvdal. Omregnet betyr dette 96 personer.

63 prosent sier at det er uaktuelt for dem å bosette seg i Alvdal. De fleste oppgir familie og omgangskrets som det største hinderet for fast bosetting. De peker også på avstand fra hjemstedet, og på arbeidstilbudet.

Hva er viktig?

Fjell, natur, fred og ro er sammen med familie, kulturlandskap og preparerte skiløyper viktigst for hytteeierne. Restaurant og uteliv er minst viktig.

De som har svart, er i varierende grad fornøyd med tilbudet av varer og tjenester i Alvdal. Håndverkere, bensin/kioskvarer, dagligvarer og sportsartikler scorer bra, mens mobildekning, fiber/internett og møbler og innredning scorer dårligere.

Utenbygds-hytteeierne liker ikke eiendomsskatt, renovasjonsavgift, fortetting av hytteområder, veiavgifter, og forholdene rundt bredbånd og mobildekning.

Mange mener de får for lite igjen for eiendomsskatten og de kommunale avgiftene, og noen nevner at kommunen må legge til rette for høyere standard i hytteområdene, med vei, vann og kloakk. Atter andre nevner Alvdal vei på minussida.

Her er noen av kommentarene som har kommet inn:

– Stort sett all varehandel skjer i Tynset.

– Bredbåndstilbud finnes ikke. Også dårlig dekning for mobiltelefon.

– Isfiske i Høstsjøen skulle ha vært lovlig.

– Skjønner ikke hvorfor vi skal betale eiendomsskatt da Alvdal kommune ikke har kostnader med hytteområdet.

– Dere må få på plass taxi igjen så vi kan bruke tog når vi skal på hytta.

– Skulle gjerne hatt et større handelstilbud på Steia slik at jeg slipper å dra til Tynset.

– Se og få plassert dagligvare på Steimosletta. Da vil jeg stoppe og handle i Alvdal på vei til hytta.

– Prisen på fiskekort er for høy for oss som bare kan fiske noen få uker.

– Ønsker flere oppkjørte skiløyper, og brøyting av veg vinterstid på Høstdalen. Tilgjengeligheten vinterstid er for dårlig.

Artikkeltags