Idrettsfagselever leser og leser - og øver seg i litteraturkritikk

I nesten fire måneder, fra november til februar, skal de 28 elevene gjennom hele voksenbøker. Seks av dem er romaner, to er diktsamlinger. Opplegget er krevende, og klassene følger en plan. Romanene leser elevene individuelt. Diktsamlingene leser de for å få helheten før de jobber med dem på ulike vis.

En kritikerfadder har vært på besøk, en litteraturkritiker som satte i gang diskusjonen om bøkene og fikk elevene til å tenke kritisk og stille kritiske spørsmål. Målet er ikke at elevene skal like alle bøkene. De skal lese dem og si hva de liker og ikke liker - og hvorfor.

Bevisst lesing

- Elevene skal bli bevisste på hvordan de skal lese litteratur og være kritisk, sier Kari Vårhus, som er norsklærer for klassen og prosjektleder.

Hun gjennomførte et tilsvarende prosjekt med en tredjeklasse ved skolen tidligere.

- Da var jeg usikker om elevene ville makte det, ettersom de hadde avsluttende eksamen til våren. Men det året var eksamensresultatet det beste noen gang, snittet ble spesielt høyt, forteller hun.

- Jeg synes det er artig å gjøre noe anna. Men vi må legge unna litt av den vanlige læreplanen. Det går greit med andreårselever, sier Kari, som synes den nye læreplanen engasjerer mer, åpner for mer prosjekt og tverrfaglighet.

Nasjonal litteraturpris

De åtte bøkene er nominert av en jury i Ungdommens kritikerpris, som er et samarbeid mellom Foreningen !Les, Utdanningsforbundet, Norsk Kritikerlag og Den norske Forleggerforening. Den er en pris for norsk skjønnlitterær samtidslitteratur.

Sju juryklasser fra videregående skoler i landet deltar i litteraturprosjektet. Nord-Østerdal videregående er altså en av dem. Juryklassene er del av en større jury som skal dele ut Ungdommens kritikerpris 16. mars. "Prisen betyr mye både for forfatterne, forlagene og pressen. Tidligere vinnere som Roy Jacobsen og Helga Flatland har begge uttalt at Ungdommens kritikerpris betyr ekstra mye, ettersom juryen er framtidas lesere," skriver Foreningen !Les.

Romaner og dikt

Av de åtte bøkene er seks romaner:

Carl Frode Tillers Flukt handler om foreldrenes sorg og konflikter etter at sønnen har mistet livet i en ulykke.

Maria Navarro Skaranger har skrevet romanen Emily Forever, om den gravide ungjenta som blir forlatt av barnefaren. Hun lever i trange kår og gjør seg erfaringer der hun må lære seg å takle utfordringene alene, men med støtte fra mennesker rundt seg.

Victoria Kielland har med Mine menn skrevet om ungjenta Belle Gunnes fra Selbu som utvandret til USA og ble seriemorder. Dette er en fantasifortelling basert på virkelige hendelser, og hun skriver med ungjentas synsvinkel. Fortellingen blir dermed annerledes enn det historien forteller, men ikke mindre intens.

Ingvild H. Rishøi har gitt ut sin første roman, Stargate, en julefortelling. Søstrene på 10 og 17 år prøver å selge juletrær for faren som har havnet på pub. Mor til jentene er borte. Også andre utfordringer må jentene derfor takle i førjulstida på Oslos østkant.

Anne F. av Kristian Klausen bygger på Anne Franks dagbok. Forfatteren har flyttet Anne og faren hennes, Otto, til en annen virkelighet; de bor i Drammen. Perspektivet er både Annes og farens, i tillegg til andre personer som også er med i Anne Franks dagbok.

Monika Isakstuens roman Mine venner handler om venninneforhold som går i oppløsning.

To av bøkene er diktsamlinger:

Karin Hauganehar gitt ut Våre heroiske liv, som handler om vold i familien. Det vonde følger hovedpersonen som skygger gjennom hele livet.

Kari Aanum står bak Sorgsanger, en diktsamling om kreft. Temaet er dystert, men diktene er langt lettere tilgjengelig enn den andre samlingen.

- Bøkene virker krevende å lese og vurdere. Hvordan har det gått?

- Det går greiest med romanene, sier Kari og viser fram en oversikt over hvilke elever som har begynt på eller lest bøkene. Mange av idrettsfagelevene er borte fra skolen for å gå skirenn, unngå Covid-smitte eller er smittet. Kari grudde seg til elevene skulle jobbe med diktbøkene. De har tunge tema, vold og kreft.

- Men tekstene skal jo behandles litterært. Noen dikt berører, andre ikke, sier hun.

- Dette betyr mer jobb for deg også?

- Ja, det gjør jo det. Men jeg er ikke så redd for å arbeide, ler hun.

- Jeg vil utfordre elevene. Gi dem frie rammer, men passe på og følge opp.

Oslotur motiverer

Hva synes elevene om det store leseprosjektet? De svarte skriftlig og anonymt på fire spørsmål fra avisen:

- Hva liker du å lese?

Mange liker å lese krim og spenningsbøker. Noen leser nyheter, biografier, romaner eller faktabøker. Noen få svarer at de ikke liker å lese, eller at de kun leser nyheter eller sosiale medier.

- Hvordan opplever du leseprosjektet?

Mange beskriver prosjektet som spennende, lærerikt eller interessant. Det får dem til å åpne opp for annen litteratur enn de ellers ville valgt. Jevnt over synes elevene det er krevende, litt slitsomt, mye jobb, et stort prosjekt. Mange setter pris på leseprosjektet framfor vanlige norsktimer.

- Hva motiverer deg til å lese bøkene?

Klasseturen til Oslo er en stor motivasjonsfaktor for klassen. I tillegg setter noen pris på å bli introdusert for nye typer bøker utvalgt av en jury. Spennende bøker motiverer noen, mens flere svarer at innlevering og tidsfrister, og det å bli ferdig med bøkene, er viktige faktorer.

- Vil du lese bøker i framtida, tror du?

To tredeler av elevgruppa tror de vil lese bøker også senere. Resten svarer at de neppe vil det, utenom skolebøker. Hjertesukket kom fra eleven som svarte: "Jeg tror jeg trenger en pause fra bøker etter dette, men kanskje jeg finner leselysten senere."

Utvalgt gruppe til viktig oppdrag

Sammen skal klassen på Tynset nominere tre av bøkene de liker best. Onsdag 9. mars drar noen elever fra alle juryklassene til Oslo på storjurymøte. Der må de regne med å holde innlegg fra sin skole. 16. mars er alle juryklassene på plass i Oslo, på selve kåringen. Alle forfatterne kommer, og elever får anledning til å intervjue dem.

Katrine Telgardsenget og Karoline Kørra er to av elevene ved NØVGS som forbereder seg til å intervjue Maria Navarro Skaranger om romanen Emily Forever.

- Hvorfor valgte dere denne boka?

- Det er en av de bedre bøkene. Litt tenåringsbok samtidig som den er litt annerledes. Og ikke så tung å lese, synes Karoline, som beskriver Emily Forever som ei type bok hun nok kunne valgt sjøl. Den unge, gravide jenta møter mye motgang. Barnefaren stikker av. Det er alltid et spørsmål om han vil komme tilbake. Som leser fikk Karoline svar på mye, men satt fortsatt med spørsmål da boka var ferdig lest.

- Er dere glade i å lese bøker?

- Det er fint å lese hvis det er ei bra bok, synes de.

- Hva har dere lært av prosjektet?

- Har lært mye om å tolke dikt. Det er vanskelig å venne seg til å finne svarene sjøl. Men jeg tenker kanskje mer over det nå når jeg leser et dikt, mer enn jeg gjorde før, sier Katrine Telgardsenget.

Belle fikk ikke hjelp

Ahmed-Nur ble veldig engasjert av den dramatiske historien om Belle Gunnes. Victoria Kiellands Mine menn er den andre boka Ahmed noen sinne har lest, den første leste han på ungdomsskolen.

- Jeg lurte på hvorfor Belle ikke fikk hjelp. Hun trengte jo hjelp, men fikk det ikke, sier han.

- Vil du lese flere bøker?

- Jeg liker å høre på lydbøker. Nå hører jeg historien om Elon Musk. Den varer 12 timer, og jeg har snart hørt halve boka, smiler Ahmed, som har somalisk som morsmål.

Dikt med musikk og bilder

Ella Fjellheim Bendos jobber med å tolke tre dikt fra samlinga Våre heroiske liv og har lest dem inn på telefonen sin.

- Jeg fant bilder på Pinterest som jeg syntes passet. Og jeg har lagt på rolig, stemningsfull musikk, fordi det var ganske dystre dikt, forklarer hun og viser fram det vakre resultatet.

Sammen med Guri Livoll har Ella lyst til å intervjue Karin Haugane, lyrikeren bak diktsamlingen.

- Våre heroiske liv er ei tyngre diktsamling enn Sorgsanger og yter mye mer motstand, sier Kari Vårhus.

- Det er brukt enormt mye språklige bilder og allusjoner som krever at de må lete etter betydninger. Men teknikken åpner nye perspektiver og tanker hos leserne. Det er ekstra artig når elevene oppdager ting de ikke skjønte noe av. Et dikt er mer stemninger og følelser som skal bearbeides. Det er dette som treffer om de jobber lenge nok, er norsklærerens erfaring.

Utfordrer de unge

- Det er artig å utfordre ungdom. Ved å streve litt blir gleden og mestringsfølelsen større. De må jobbe litt, de er med i en utvalgt gruppe som har et viktig oppdrag, sier Kari Vårhus.

Nå gjelder det å få til innspurten i leseprosjektet i tillegg til andre skolefag, trening, løp og alt det andre 17-18-åringene på idrettsfag er opptatt med.

Lykke til, og god tur til Oslo!