Gå til sidens hovedinnhold

Infrastruktur er statens ansvar

Ordfører Runa Finborud i Os ber staten ta ansvar for infrastruktur i distriktene. – Det er en sentral forutsetning for næringsutvikling!

: Det ber hun kommunestyret støtte når de i sitt møte torsdag skal gi innspill til regjeringens arbeid med strategi for næringsutvikling i fjell og innlandet. Målet med strategien er å spisse regional- og distriktspolitikken for en «mer målrettet bærekraftig næringsutvikling i disse områdene av landet».

I den forbindelse har Os-ordføreren mye på hjertet, blant annet mener hun at staten må ta ansvar for at bredbånds- og fiberløsninger bygges ut over hele landet, også i områder der det ikke er kommersielt lønnsomt.

– Sentrale myndigheter må også ta grep som sikrer bedre ladenettverk for elektrisk transport i distriktene, og midler til vei- og jernbaneutbygginger i distriktene må økes. Det bør vurderes om staten skal ta ansvar for flere fylkesveier, skriver hun i saksutredningen til kommunestyret.

Kutt i tjenester

Ordføreren synes det er urovekkende å se meldinger om kutt i tjenester i kommunene, blant annet for å innfri krav fra sentrale myndigheter på flere områder.

– Det samme gjelder for fylkeskommunene, som sliter med å opprettholde tilbud ved de videregående skolene i distriktene. Det er skoler som sikrer at ungdom får mulighet til å utdanne seg til de oppgaver næringslivet og det offentlige har behov for. Det gjelder blant annet vedlikehold og utbygging av fylkesveier og et kollektivtilbud som mange steder er bortimot fraværende, heter det i saksutredningen.

Rike naturressurser

Finborud peker også på at fjellområdene har rike naturressurser som er viktig både lokalt, nasjonalt og globalt.

– Kommunene må få større myndighet over bruken av egne arealer og forvaltning basert på lokal kunnskap. Fjellandbruket med grovfôrbasert produksjon er en bærebjelke for verdiskapingen i regionen. Dette må utvikles som en del av det grønne skiftet, med økt utnyttelse av utmarksbeite og utvikling av nye og bedre produkter og produksjonsmetoder, skriver hun.

Hun peker også på at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må fortsette.

– Det bør vurderes om den kan utvikles, slik at enkelte områder i fjellområdene får lavere eller ingen arbeidsgiveravgift på samme måte som Troms og Finnmark, skriver Finborud.

Hun vil også hente inspirasjon fra havbruksfondet og skattesystemet for kraftkommuner å vurdere flere virkemidler for at en større del av verdiskapingen fra naturen som lokalsamfunnene bidrar med til storsamfunnet, skal bli igjen i distriktene.

– Inntektsfordelingen bør endres i tråd med måten nordmenn bor og bruker fritiden sin på, slik at økonomien til distriktskommuner med mange fritidsinnbyggere og stor gjennomgangstrafikk og beredskapsansvar styrkes. Distriktsnæringslivet, særlig innen jord- og skogbruk, må ikke bli påført en uforholdsmessig stor andel av byrdene som følger kostbare utslippskutt. Det bør også innføres flere stimuleringstiltak for grønn omstiling, skriver Finborud i saksframstilingen.

Kommentarer til denne saken