Årvisst skitsnakk fra Statens naturoppsyn i romjula

JERVESPOR I SNØEN: Statens naturoppsyn står for sporing og yngleregistrering av jerv. Illustrasjonsfoto.

JERVESPOR I SNØEN: Statens naturoppsyn står for sporing og yngleregistrering av jerv. Illustrasjonsfoto. Foto:

SNO sier de gjerne tar imot skit på jobben, i alle fall om den kommer fra jerv.

DEL

Det kunne være fristende å si at nyhetsbrevet fra Rovdata er skikkelig bedritent, men da må vi ile til og understreke at det bokstavelig talt er møkk det dreier seg om. Jobben som skitsanker i skog og fjell kan hvem som helst inneha. Statens naturoppsyn (SNO) tar imot møkka.

Innsamling av etterlatenskaper er nemlig en viktig del av overvåkingen av rovdyra i Norge. Møkk, hår og urin forteller noe om hvordan dyra lever og beveger seg. Gjennom DNA-analysene er det mulig å få svar på hvilke dyr som har vært hvor.

Statens naturoppsyns rovviltkontakter lokalt tar imot møkk og hår som publikum finner. På nyåret starter innsamling av ekskrementer og hår fra jerv, og Rovdata-leder Jonas Kindberg sier analysene også gir svar på hvordan jervestammen utvikler seg over tid.

Ifølge Rovdata samles de biologiske prøvene fra jerv inn i perioden 1. januar til 1. juni. Skal du på tur i skog og fjell på nyåret, oppfordrer Rovdata deg derfor til å ha med noen rene plastposer i lomma for å kunne plukke opp prøver.

– Ikke ta direkte på skiten, men vreng posen rundt og knyt igjen, slik du ville gjort med en hundeskit, forklarer Rovdata.

Vel hjemme skal prøven i fryseren fram til den leveres til SNO.

Hårprøver skal over i en tørr konvolutt, og ikke fryses ned. Alt som sendes inn blir analysert ved laboratoriet til NINA i Trondheim (Norsk institutt for naturforskning). Rovdata sier prøvene må merkes korrekt før de leveres inn. Navn og adresse på møkkplukkeren må være med, i tillegg til informasjon om sted, dato, kommune og kartreferanse for funnet.

– Vi legger alle prøvesvar fortløpende ut i Rovbase etter hvert som prøvene er analysert, forklarer Jonas Kindberg.

Artikkeltags