Mer storfekjøtt

I NYFJØSET: Far Ivar (til venstre) og sønnen Jørgen i det nye ammekufjøset, som er bygd av tømmerelementer. Foto: Tonje Hovensjø Løkken

I NYFJØSET: Far Ivar (til venstre) og sønnen Jørgen i det nye ammekufjøset, som er bygd av tømmerelementer. Foto: Tonje Hovensjø Løkken

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Ivar og Hege Bekkevoll dobler produksjonen av kjøtt på garden Brustad, og er fornøyd med første vinteren i fjøs bygget av tømmer-elementer.

DEL

Med nesten 500 nye fjøskvadratmetre kan gardbrukerfamilien på Tynset øke fra 30 til 60 storfeslakt i året.
I helga er Bekkevoll én av tynsetbøndene som får besøk av kolleger fra Holtålen, Tydal og Røros, når landbruksprosjektet her kommer på rundtur.
I november flyttet ammekubestningen, som er limousin-krysninger, inn i nyfjøset.

Sollia, Alvdal og Tynset

– Det er Knut Dalen og Sætersmoen sag på Alvdal som har levert elementene, og tømmeret har vokst på en mager grusrygg i Sollia, opplyser Bekkevoll.
Tynsetbygg satte opp fjøset, som praktisk talt kom opp på fire timer en formiddag.
– Men noe etterarbeid var det jo, sier tynsetbonden.
– Vi satte opp stolper først, og så ble tømmerelementer i tre meters lengde passet inn og skrudd fast, forklarer han.
Elementene består av seks-toms laftetømmer, men bygget er ikke et tradisjonelt laftebygg.
Nyfjøset er 30 meter langt, og bygd inntil gammelfjøset på garden. Dyra går på spalteplank, og det er kjeller under.
Bekkevoll er svært fornøyd med løsningen.
– Det er ok å bygge et trebygg av malmen furu når vi bor i Nord-Østerdalen, og miljømessig er det også i skuddet, sier bonden.
– Prisen taler også for en slik løsning, legger han til.
Så langt er prislappen 2,2 millioner kroner, men når resten av gammelfjøset også er stelt på litt her og der, blir totalkostnaden 2,6 millioner kroner. Innovasjon Norge er med på finansieringssida.

Bureisingsbruk

Brustad var opprinnelig et bureisingsbruk fra 1930-tallet, som Bekkevolls foreldre kjøpte i 1985. Driftsomfanget har gradvis økt, og garden har blitt større. I dag bor det tre generasjoner her.
Garden har mjølkeproduksjonen sin i samdriftsfjøset Engetøve, og mandelpotet og skog er også en del av driftsgrunnlaget.
– Vi satser på ammeku hjemme på garden, fordi det er en okay produksjon, og slaktene oppnår god klassifisering. Limousin er dessuten en rase som nytter utmarksbeitet godt, sier Bekkevoll.
– Målet er ikke å ha en avlsbesetning, men å ha en effektiv kjøttproduksjonsstamme, fortsetter han.
Garden har seter i Spekedalen der dyra går om sommeren. Nå er kalvinga i gang i ammekufjøset.
Bekkevoll forteller at nyfjøset er fleksibelt bygd, med binger og liggebåser langs veggene. Det er kapasitet til 28 drektige dyr.
– Vi supplerer også med kalver fra Engetøve, som fôres opp her hjemme, sier Bekkevoll.

Artikkeltags