Gå til sidens hovedinnhold

Jordbruksoppgjøret lagt fram for Stortinget

Fredag la regjeringen fram sitt forslag om jordbruksstøtte til Stortinget. Forslaget er praktisk talt det samme som tilbudet staten ga til bøndene.

Dermed ligger det an til at bøndene får en ramme på rundt 962 millioner kroner i økt pris for råvarer og økte overføringer fra staten, heter det i regjeringens proposisjon til Stortinget.

Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag lå på over 2 milliarder kroner. Sistnevnte brøt forhandlingene med staten allerede 6. mai. I dagene etterpå var det store demonstrasjoner fra norske bønder, blant annet et stort traktoropptog foran Stortinget.

Årets jordbruksoppgjør avgjøres av Stortinget fordi partene ikke greide å bli enige innen fristen. Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har ikke flertall i Stortinget, men pleier å søke støtte hos Fremskrittspartiet. Partiet har gjentatte ganger oppfordret bøndene til å gå i dialog med staten og mener statens tilbud til bøndene er godt.

– Nå skal vi sette oss inn i forslaget fra regjeringen. Det som er viktig for oss, er innretningen på jordbrukspolitikken, sier næringspolitisk talsmann Sivert Bjørnstad i Frp til NTB.

– Må tilpasse seg

Fremskrittspartiet hadde landbruksministerposten fra 2013 til 2020. Partiet legger ikke skjul på at de ønsker store endringer i hvordan landbruket får inntektene sine.

– Vi mener det norske landbruket i større grad må tilpasse seg markedet og øke inntektene sine i markedet, fremfor å være avhengig av en årlig avtale med staten, sier Bjørnstad.

Senterpartiets Geir Pollestad er leder for næringskomiteen på Stortinget, som skal behandle saken. Fra Pollestads parti kan ikke regjeringen vente seg støtte.

– Senterpartiet mener dette jordbruksoppgjøret vil sette norsk matproduksjon tilbake. Det er alvorlig midt i en pandemi, sier han til NTB.

Skuffet over fravær av investeringspakke

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes er særlig misfornøyd med at statens tilbud ikke inneholder en ekstra investeringspakke utenfor rammen på 962 millioner kroner. Denne pakken var med i bøndenes krav og dreier seg om ekstra investeringer for å lykkes med overgangen fra båsfjøs til løsdrift for storfe. Alle fjøs bygget før 2004, skal ha løsdriftsplasser innen 2034.

– Tolv år fram er kort tid, sier Bartnes til NTB.

Han ønsker at næringskomiteen bidrar med føringer for en slik investeringspakke.

(©NTB)

Kommentarer til denne saken