«Glade jul» fylte 200 år i går

Bergstaden Ziir: Sokneprest Harald Hauge holdt julekveldspreken over temaet og teksten til "Glade jul" som ble framført for første gang for 200 år sia.

Bergstaden Ziir: Sokneprest Harald Hauge holdt julekveldspreken over temaet og teksten til "Glade jul" som ble framført for første gang for 200 år sia. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Vet du hvordan "Glade jul" ble til? Hvis du var til stede på julegudstjenesten i Røros i går gjør du nok det.

DEL

24. desember 1818 ble det som trolig er verdens mest kjente julesang, «Stille nacht», oppført for første gang i kirken i Oberndorf Østerrike. Den ble komponert av Franz Xaver Gruber, mens den katolske presten Josef Mohr har skrevet den opprinnelige teksten.

I 2011 ble sangen lagt til på UNESCOs verdensarvliste.

Det er flere oversettelser av «Glade jul» til norsk, men det er Bernhard Severin Ingemanns til dansk fra 1850 som blir mest brukt, ifølge NTB. I 1991 oversatte Erik Hillestad salmen på nytt og ga den ut på platen Stille natt med koret SKRUK. Hillestads versjon ligger nærmere Mohrs opprinnelige tekst enn den vi oftest synger.

På Røros holdes det to julekveldsgudstjenester i Bergstadens Ziir, og der valgte sokneprest Harald Hauge i går å ta utgangspunkt i "Glade jul" som tema for prekenteksten julekvelden.

Hauge deler sine prekener både på egen blogg og sin Facebookprofil, så flere enn de som er til stede i Røros-kirkene kan lese, reflektere og la seg utfordre.

Hauge forteller historien om hvordan salmen ble til, forårsaket av at en liten mus satte hele kirkeorgelet i Oberndorf ut av spill. Sjøl om presten og organisten trødde belgen til orgelet da de skulle forberede seg til julekveldsgudstjenesten, kom det ikke en eneste lyd i pipene.

- Organisten gjorde sine undersøkelser og oppdaget etter litt leting at det var gnagd hull i belgen, så den var lekk. Ei mus hadde vært på ferde. Orgelet var stumt. Nå var gode råd dyre. Det ville ikke bli orgelmusikk den jula, så mye var sikkert. Hva kunne presten og organisten kompensere med?, skriver Hauge i sin prekentekst.

De to visste råd, da presten hadde en skisse til et juledikt som kanskje kunne bli en julesang. Organisten komponerte en melodi til, og da det var klart for julekveldsgudstjeneste spilte presten gitar og begge sang, "Glade jul" - og det var for aller første gang.

Hauge spinner historietråden videre 100 år til, til 1914.

- Det var julaften. Og det var krig. Første verdenskrig. Britiske og tyske soldater kjempet mot hverandre ved Vestfronten, like utenfor byen Ypres i Belgia. Da mørket senket seg, skimtet britene at noen av tyskerne begynte å klatre opp i trærne bak skyttergravene. Hva skjedde? Var det et nytt slags angrep på gang? Men nei, med ett tentes lys i trærne. Soldatene hadde pynta juletrær! Og så steg en sang opp fra skyttergravene: Stille Nacht! Heilige Nacht! Sangen ble snart tatt opp også på andre sida, og britene sang: Silent Night! Holy Night! Så ble det stille. Ingen kanoner. Ingen maskingevær. Men soldatene begynte å rope til hverandre, med ønsker om en fredelig julehøytid, beretter Harald Hauge.

Soknepresten runder av prekenteksten via rørosingen Knut Brandstorps siste bok som har tittelen "Hvor i all verden er Gud?"

Han skriver:

"Soldatene ved fronten så hverandres ansikt. Da så de også Gud. De så hverandre, som søsken, og da måtte myrderiene stanse. Så glemte de det igjen da den stille natta var over. Og det er menneskenes tragedie."

"I kveld skal vi synge om den stille natta, og om jorda som tar himlen i favn. Den på dagen nøyaktig to hundre år gamle salmen bærer en to tusen år gammel visjon til oss. Når vi synger den, må den bli en bønn. At dette må skje her. At dette må være livet, slik vi kjenner det."

Resten av Hauges preken kan leses på hans egen blogg, Haralds strøtanker, som du finner på haraldhauge.wordpress.com

Stille natt, hellige natt.

Alt har søvn og mørke tatt.

Trofast våker de hellige to.

Varsomt vugger de barnet til ro.

Jorden tar himlen i favn. (E.Hillestad)

Sangen skal være oversatt til mer enn 300 språk og dialekter, ifølge BBC.

Artikkeltags