Jernbanen er av den viktigste infrastrukturen vi har for å binde landet sammen. Vi trenger hyppige og rimelige avganger langs hele jernbanenettet i Norge. Det er blant årsakene til at så mange ønsker en fremtidsrettet, felles jernbane, og sier nei til privatisering. Verdiene fra jernbanen skal komme vanlige folk til gode. Flytoget må ikke selges. 

Leder av transportkomiteen på Stortinget Nikolai Astrup fra Høyre, skriver svar til mitt engasjement for jernbanen, men svarer ikke på viktige poeng.  

1.Lær av de beste

De beste jernbanelandene eier og driver den i fellesskap som i Sveits. De har god, tydelig og samlet organisering. Tog og skinner henger sammen som ski og staver. Landene som har privatisert og splittet opp, har opplevd ansvarspulverisering med uoversiktlige forhold for passasjerene som resultat.

Regjeringens kommer eksempelvis til å lyse ut Intercitystrekken mellom Lillehammer og Skien lyses ut i én pakke, Rørosbanen i en annen. Koordineringen for togbytte på Hamar kan rammes når ulike selskaper skal inn på én naturlig reisevei. Ansvarsforholdene blir uklare.

I dag kan du bestille billett over flere strekker for 299,-. Fremover må du kanskje bruke Hong Kong-selskapet MTR mellom Oslo og Hamar, et annet selskap mellom Hamar og Trondheim og et tredje videre nordover. Prisen på en reise med tre ulike selskap fra tre ulike land, kan vi bare spekulere i. Hva som skjer ved forsinkelse på deler av reisen, er uklart.

Astrup er for så vidt åpen om at det kan bli mer uklarheter da han skriver at vi nødvendigvis ikke kommer til å vite hvilket selskap vi kjøper billett i fra. Om du ønsker å ta opp noe med togselskapet, vil det ikke med en gang være opplagt om henvendelsen din skal gå til Oslo eller Østen.

2. Byråkrati

Som svar til dette, vil Astrup si at de lager et direktorat som skal ordne slike saker. Men å opprette mer byråkrati og enda et direktorat, er fordyrende og gjør bare avstanden mellom deg som passasjer og premissleverandørene for togtilbudet ditt lengre. Dette er dermed en privatisering- og byråkratiseringsreform på en gang. Når grunnleggende fellesskapsoppgaver skal overlates til multinasjonale konserner, må stadig mer ressurser settes inn for å kontrollere at disse leverer det de har lovt. Som resultat av privatiseringsbølgen Sverige gjennomførte for noen år siden, har landet i dag faktisk flerfoldige tusen full tids ansatte kontrollbyråkrater. I Norge opplever vi nå det samme, og med dagens regjering vokser kontrollbyråkratiet i ekspressfart. Siv Jensen klaget over fire nye byråkrater med Jens, men TV2 har vist at det nå ansattes ni nye byråkrater hver eneste dag om vi bruker hennes og Frps egen definisjon. 

3. Ressurser vekk fra Rørosbanen

Kinesiske og andre utenlandske selskaper vil etter hvert kunne gjøre betydelige penger på å investere i lobbyvirksomhet for å vri jernbanemidlene mot de strekkene de selv tjener mest på. Samtidig vil et økonomisk svekket NSB raskt få ansvaret for de mindre lønnsomme strekningene. Tilbudet på Rørosbanen blir lidende av denne utviklingen.

Som varaordfører klapper jeg om lederen av transportkomiteen fra Høyre heller blir med i kampen for å ruste opp Rørosbanen og elektrifisere hele banen i første del av kommende NTP-periode. Det gir fremdrift. Vi skal bygge landet – ikke selge det!