– Forvaltningen skal jo forholde seg til at dette er et genetisk svært viktig individ, og forvaltningen skal også forholde seg til Bern-konvensjonen, norsk-svensk ulveavtale, naturmangfoldloven og økologisk og biologisk kunnskap, argumenterer fagleder naturmangfold, Arnodd Håpnes.
– Vi merker oss at stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen bare vektlegger bestandsmålet, kommenterer Håpnes, og legger til at han hadde håpet at Sandtrøen og Ap forholdt seg til flere forhold enn bare bestandsmålet.
Båndlegging av ulvejakta: – Ulveflytting kan stoppe forvaltningen i hele fylket
Håpnes sier Naturvernforbundet mener at områdene der den genetisk viktige ulven beveger seg må unntas fra jakt for å bevare den. I et brev til Klima- og miljødepartementet roser de den forvaltningen det legges opp til, og kommer med faglige innspill.
– Det er svært viktig at miljøforvaltningen kontinuerlig foretar nye innskrenkninger av jaktområdet for å sikre at den genetisk viktige ulven overlever, skriver Håpnes der.
Han skriver også at Naturvernforbundet støtter myndighetenes innsats med bedøving og flytting. Samtidig kaller han detaljforvaltningen av ulv et stort tankekors, og legger til at det heller kunne tillates en større bestand.
– Dette er et kritisk punkt i ulvepolitikken som bidrar til å vanskeliggjøre forvaltningen og øke konflikten, mener Håpnes.
I en e-post til Arbeidets Rett skriver faglederen at de siste årene er flere genetisk svært verdifulle ulver skutt i Norge. Han nevner både lisensjakt, krypskyting og skadefelling.
– Dette er alvorlig fordi vi har svært få ulver og innavlsgraden er stor. På grunn av innavl kan valpekullene bli mindre og overlevelsen for dyra reduseres, hevder Håpnes.
Han fortsetter: m Innavl reduseres på to måter: Gjennom innvandring der friske gener kommer inn i bestandene og ved sterk økning i antall individer i fåtallige bestander.
– Hvis det går så galt at også denne genetisk viktige ulven blir skutt så må langt flere ulver få leve i Nore for å buffre innavlsutfordringen, avslutter Arnodd Håpnes.
Edith fikk nærbesøk av Elgå-ulven som var over hele gården: – Ikke redd, bare mektig forbannet