Klimaplan uten kjøttkutt

Rødt kjøtt har sin plass i norsk matproduksjon, fordi ku, sau og geit lever på gras og beite. Disse arealene kan ikke nyttiggjøres til annen matproduksjon.

Rødt kjøtt har sin plass i norsk matproduksjon, fordi ku, sau og geit lever på gras og beite. Disse arealene kan ikke nyttiggjøres til annen matproduksjon. Foto:

Av

Landbruket har nå samlet seg om en klimaplan som innebærer å kutte klimagassutslipp og øke opptak av karbon tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Denne planen er ekstremt viktig for norsk matproduksjon og for samfunnet vårt som helhet. Her viser landbruket hvordan vi skal greie å nå klimamålene uten å kutte i den viktige matproduksjonen vår. Innen husdyravl og dyrehelse vil vi i Innlandet gå i front.

Landbrukets klimaplan ble vedtatt av representantskapsmøtet i Norges Bondelag 3. april, med deltakelse fra aktører som TINE, Nortura, Norske Felleskjøp, Gartnerhallen, Norsvin, GENO, Tyr, Norsk Sau og Geit, Norsk Fjørfelag og Norsk Landbruksrådgiving.

Planen er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa som ble inngått i juni 2019. Planen vil bli fulgt opp årlig av næringen.

Vi i landbruket har hoderystende stått i en klimadebatt som har vært både skjev og urettferdig. Vi er oppgitte og lei av at matproduksjonen urettmessig har blitt en hakkekylling i klimadebatten.

Kjøttproduksjon har blitt ei lettvint skyteskive fra flere hold. Vi ser dette dels som en strategisk unnamanøver for å slippe kraftige kutt i fossile utslipp, med omfattende livsstilsendringer knyttet til forbruk og reising, som forbrukerne i større grad vil vegre seg mot. I realiteten er det alt annet enn enkelt, fordi kutt i norsk matproduksjon vil føre til mer import. Og det er i alle fall ikke klimavennlig.

Forståelsen for norsk matproduksjon og matberedskap har økt under koronakrisen. Vi må produsere så mye norsk mat som vi kan, både av korn, grønt og kjøtt. Dette er en vesentlig del av landets beredskap. Og rødt kjøtt har sin plass i norsk matproduksjon, fordi ku, sau og geit lever på gras og beite. Disse arealene kan ikke nyttiggjøres til annen matproduksjon.

Koronakrisen er en kraftig vekker om at vi må utnytte alle tilgjengelige ressurser i landet til matproduksjon for å stå godt rustet i en beredskapssituasjon.

Jordbruk er en biologisk prosess, og biologiske prosesser ikke kan sidestilles med utslipp fra fossile kilder.

Landbrukets klimaplan er en helt annen retning for å få ned utslippene enn det som ble presentert i Klimakur 2030. Den såkalte kuren tar 1 million dekar jordbruksjord ut av produksjon. Det tilsvarer halvparten av all dyrket mark i Innlandet! En slik «kur» vil gå hardt ut over landbruk i hele landet.

Landbrukets klimaplan viser derimot at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter.

Her er de åtte satsingsområdene i planen:

Klimakalkulator og klimarådgiving. Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr. Fossilfri maskinpark. Fossilfri oppvarming. Bedre bruk av gjødsla og god agronomi. Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg. Jorda som karbonlager. Ny klimateknologi.

Med denne planen viser vi at bønder selv kan gjennomføre effektive tiltak for å minske utslipp og binde karbon fra atmosfæren. Videre inneholder planen viktige tiltak innen husdyravl og dyrehelse. Der er vi i Innlandet helt i front. Avlsforetakene Geno og Norsvin som har sine hovedseter på Hedmarken har store og viktige prosjekter for klimakutt. Dette vil ha stor effekt.

Forbruker behøver ikke gjøre drastiske endringer i kostholdet sitt for at norsk matproduksjon skal bli mer klimavennlig, det holder å følge ernæringsrådets anbefalinger. Men kjøp for all del norsk mat!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken